(Åse Sandviks liv og historie – utvalgte minner fra 1917 til 1945)

Jeg ble født den 17-1-1917 på Malerhaugen i Oslo 

Min bror Hans-Christian b1e født. 12-8-1913- Hvor han b1e født, vet jeg ikke.  

Torbjørn b1e født på Ormøen 13-10-1919  

Far var den gang ansatt på Rosings Gjerde-fabrikk. Vi flyttet ti1 Ormøen da jeg var ganske liten.  

ORMØEN 

Huset vi flyttet til var på 2 etasjer. I andre etasje bodde familien Berntsen.  De hadde to barn. Datteren var eldre enn oss. Sønnen var på alder med Hans-Christian. De ble gode venner.  

En gang imellom ble vi barna buden opp til Berntsen og fikk noe de kalte øllebrød. Skrekkelige greier. Det eneste som fikk meg til å svelge noen skjer av suppen, var at jeg synes datteren var så nydelig, at jeg stirret på henne og håpet jeg skulle bli så pen som henne når jeg ble stor.  

Jeg kan ikke huske at Torbjørn og jeg hadde så mange å leke med der ute, men vi hadde hverandre, og kjedet oss aldri. 

MIN FINESTE DUKKE 

Noe av det første jeg husker var en fødselsdag jeg hadde. Jeg fikk en porselensdukke av mor og far, og ble kjempeglad. Jeg antar jeg var ca 3-4 år den gangen. Torbjørn ble lagt først denne kvelden. Men da han ikke ville roe seg, lot jeg han ha dukken med seg i sengen. Da jeg kom inn og skulle legge meg, lå dukken knust på gulvet. En sorgens avslutning på dagen. 

DA JEG FIKK NY FRISYRE 

Jeg hadde langt, tykt hår.  Mors og fars stolthet. Jeg led hver morgen når mor skulle gre og flette håret. Så en dag jeg sto og så meg i speilet, fant jeg ut at jeg ville klippe av meg fettene. Fant en saks og gikk til angrep på den første fletten. Da jeg så i speilet, fikk jeg sjokk. 

Forsøkte å sette den på igjen, hvi1ket ikke lot seg gjøre. Mor ble sint, Men den andre flettcn måtte gå samme vei som den første. Var redd hele dagen for hva far ville si når han kom hjem. Vel, hans sinne var ikke mindre enn mors…… 

MØBELSNEKKERNE AASE OG TORBJØRN 

Far drev litt med treskjæring.  Så en dag mor og far var i byen, og hushjelpen ikke så etter oss fant jeg to av knivene far brukte. Jeg ga Torbjørn den ene og tok selv den andre. Så gikk vi til angrep på stuemøblene.  Skulle se hva som var inni. Først da mor og far sto der forsto jeg hva vi hadde gjort. 

Møblene var av skinn, de måtte trekkes om. Det nye trekket var av stoff, nytt skinn ble for dyrt. 

FØR SØVNEN KOM 

Det hendte Mor og far var borte om kve1den. Da vi hadde lagt oss, fikk jeg ikke lov av Hans-Christian å sovne før han hadde sovnet. Han ropte ustanselig “Aase” -Jeg lå med stive øyne for å holde meg våken. Tilslutt når han sluttet å rope, hvisket jeg “Hans Christian!”. Svarte han ikke da, sloknet jeg som et lys. Han var sikkert redd. 

DE VOKSNES SELSKAP 

Jeg husker at når mor og far hadde selskap og gjestene danset, sto vi barna og kikket. Vi syntes det var flaut å se at de gamle menneskene oppførte seg slik. De var da mellom 35 og 40 år. 

«DIN VILJE LIGGER I MIN BUKSELOMME” 

Var det noe jeg ikke ville, sa mor: “Din vilje ligger i min bukselomme !” Den gangen brukte ikke damer langbukser, de gikk til og med i skjørt når de gikk på ski. Dette lurte jeg fælt på, så jeg gikk gjennom mors underbukser for å finne en med lomme. Jeg fant aldri noen. 

HAGE OG BADELIV 

Hagen var stor. Den skrådde ned til sjøen, hvor vi hadde et lite badehus. 

I badehuset var det en kum som vi gikk ned i og badet der, så lenge vi var små og ikke kunne svømme. Kummen var av netting, så vi kunne se ut. Far hadde en seilbåt så vi var også ute og seilte. Mor hadde en kjøkkenhage med bl.a. jordbær. Dit ned listet vi oss og stjal noen bær, så fort de ble litt røde. Når rabarbraen kom opp om våren, fikk vi et lite kremmerhus hver, og så satte vi oss ved rabarbrabusken, tok en stilk, dyppet den i sukker, og koste oss. 

DET MOTORISERTE LIV 

Far hadde motorsykkel med sidevogn. Når jeg satt i sidevognen, følte jeg meg som en prinsesse, og så overlegent på dem vi passere. I byen var det få biler, mest hestedrosjer. Det var ingen asfalterte gater, bare brosten. Siden kjøpte far bil. Den hadde kalesje, som man kunne trekke over der man satt, ellers satt man i friluft. Far måtte bruke en sveiv som han satte inn i et hull foran. Då måtte han sveive rundt for å få bilen til å gå. Han måtte ofte sveive mange ganger rundt før den startet. Det hendte også at sveiven slo tilbake. Jeg husker han brakk armen en gang på grunn av det. Tror ikke bilen kunne komme opp i mer enn 40 km. I timen. 

TEKNIKKENS FØRSTE VIDUNDER 

Vårt første radioapparat var et krystallapparat. Ikke stort større enn en fyrstikkeske. Den skulle helst ligge i en krystallvase, da ble lyden bedre. Det var en merkelig følelse å høre at det kom lyd ut av den lille esken. 

LIVET PÅ SKOLEN 

Min første skoledag hadde jeg på Nedre Bekkelaget skole. På skoleveien møtte jeg hver dag en gutt som gikk i samme klasse. Vi leide hverandre hele veien til skolen. Det hadde seg nemlig slik at på skoleveien møtte vi en gutt som ikke var helt som andre. Vi var redd ham, skjønt han aldri gjorde oss noe. Men vi syntes det var tryggest å gå hånd i hånd. Jeg kunne ikke forså hvorfor alle lo når vi kom fram til skolen. På skolen var det re lærerinner. En het Nilesen, en Tilesen og en Elefsen. 

LEK 

Vi samlet på metallknapper, og etter skoletid gikk vi ned på Bekkelaget jernbanestasjon og la knappene på jernbaneskinnene. Så gjemte vi oss til toget hadde passert, og styrtet fram og hentet de flate knappene. Dette var strengt forbudt. Stasjonsmesteren var ustanselig etter oss. Vi brukte de flate knappene til å spille noe vi kalte “hypp”. 

HARBITZALLEEN 

Da jeg var ca. 7 år, flyttet vi til Harbitz-alleen. Jeg begynte på Bestum skole. Gikk der i 5 år. Så over på Ullern middelskole. Det som i dag er videregående skole. Gikk der i 4 år og tok middelskolen. Jeg fikk mange venninner, så jeg hadde mange lekekamerater. 

I Harbitzalleen var det alltid mennesker ut og inn. Vi var jo en stor familie. Tanter, onkler og ca 40 kusiner og fettere. 

KASTE PÅ STIKKA 

Om sommeren komtre av fars svogere. Det var helst på lørdager. De skulle spille bridge, det var Alf Wollebæk, gift med tante Agnes, Kristian Dekke, gift med tante Emma og Hans Anonsen, gift med tante Gerda. Alle tantene var søstre av mor. 

Før de begynt med bridgen, kastet de på stikka utenfor huset. Vi barna satt på trappen og så på og var veldig spente på om de var ferdige før kiosken stengte. Vi for ut og inn og så på klokken. Vi fikk nemlig alltid noen øre av den som vant. Så var det å gjøre at de ble ferdig i tide, så vi kunne få kjøpt noe godt. Skuffelsen var stor hvis vi kom for sent. 

FARS GULSOTT 

De 4 svogerne spilte bridge og fikk seg noen drinker. Jeg så aldri far beruset, men det hendte nok at han fikk litt i overkant. Da var han dårlig dagen etter. Mor sa da hver gang: “Nå må dere være stille, for far har gulsott”. 

Etter som jeg vokst etil, forsto jeg at han led av noe helt annet enn gulsott. 

PÅ KINO MED HANS CHRISTIAN 

Det hendte at Hans Christian fikk beskjed om å ta meg med på kino. Hans christian ville ikke sitte ved siden av meg hverken på trikken eller på kinoen. Jeg var livredd for at han skulle bli borte for meg, så jeg tror ikke jeg så stort av filmen, var glad da jeg kom hjem igjen. Jeg tror broren min var flau over meg. Mor hadde ikke så god smak, og pyntet meg hent galt. 

FOTBALL 

Så var det far og fotballen. Han var jo med på det første landslaget i Norge, og hadde mange fotballvenner. Han kunne komme hjem sent på kvelden med venner, og da ropte han opp til mor, som hadde lagt seg:”Ninni, her er vi og vi er sultne!”. Mor sto opp og serverte dem mat. Jeg synes mor var fantastisk. Tok imot folk til alle døgnes tider. Far fulgte med på alt som hadde med idrett å gjøre, ski, skøyter, ja alt. 

MUSIKALSKE MINNER 

Mor spilte flygel. Som liten var noe av det koseligste jeg visste å sitte under flygelet når hun spilte. Jeg skulle også begynne å lære å spille, men synes aldri jeg kom noen vei, så det sluttet jeg med. Har mange ganger angret på det. 

FARS HUMØR 

Den beste tiden som barn hadde jeg nok på Ormøen. Ette som jeg vokste til, forsto jeg at forholdet mellom mor og far ikke var det aller beste. Far var streng og ikke lett å hanskes med. Var han sint på noen av oss, snakket han ikke til oss på mange dager. Da var det heller ingen som turde åpne munnen når vi satt og spiste. Kan ikke huske at han noen gang ga meg en klem, eller viste noen form for kjærlighet. Det skyldtes vel hans oppdragelse. For all del, han var en selskapsmann og alle som møtte ham syntes han var alle tiders. Så omverdenen måtte tro at hjemme var alt bare bra. Det var ganske merkelig å se hvor annerledes han var overfor barnebarna. Da var det ikke nei i hans munn. Vel, han hadde sine favoritter blant barnebarn og gjorde stor forskjell, det skal være sikkert. 

SØSKENKJÆRLIGHET OG SJALUSI 

Torbjørn var mye syk som liten, og jeg synes han fikk altfor mye oppmerksomhet i forhold til meg. Så en dag fant jeg ut t det var min tur. Jeg lot som jeg besvimte og far bar meg opp i 2.etasje. Men da han ba mor ringe til doktoren, ga jeg opp. Forsøkte aldri å gjenta det. 

Når mor hadde damer på besøk, ga de alle uttrykk for hvor pen Torbjørn var. De ga ham noen ganger noen øre til å kjøpe godt for. Ingen l merke til meg. Jeg var tynn og blek, og ikke akkurat noen skjønnhet. Men jeg var glad i Torbjørn, og tok ham alltid i forsvar hvis det var noen andre barn som ville mobbe ham. Da han ble litt større, var han en ordentlig rabagast, som fant på mye rart. 

En gang løsnet han håndbrekket på en lastebil som sto i en liten bakke. Bilen gled ned i grøften, og det ble den balladen. 

HANS CHRISTIANS SKOLELIV 

Hans Christian gikk på Katedralskolen i Oslo. Han hadde følge med far på trikken om morgenen. Hver måned fikk han karakterbok som skulle underskrives. Han ventet til like før han skulle av trikken før han ba far underskrive, da fikk ikke far anledning til å se på karakterene. 

MORS KJÆRLIGHET 

Mor var mor med stor M. Av henne fikk jeg kjærlighet og omsorg. Jeg kunne gå til henne å få trøst noe noe gikk meg imot. Hun tok imot mine venner og venninner med humør. Var like hyggelig mot alle, enten hun likte dem eller ikke. Jeg spurte henne etter at jeg ble voksen om hvorledes hun klarte det. “Var det noen jeg ikke likte, kunne jeg jo ikke si noe. Da ville du kanskje ha valgt en av dem”, var svaret jeg fikk. 

MORS FAMILIE 

Mors familie var kunstneriske, impulsive og utadvendte. I motsetning til fars familie som sjelden viste hva de følte. Typisk er mors første møte med fars familier: Hun skulle presenters for familien. Impulsiv som mor var, ga hun farmor en klem da farmor åpnet døren. Farmor stivnet. Slik gjorde man ikke i den familien. På toppen av det hele hadde far gått ut. Farfar var død før mor kom inn i bildet. Mor ble vel aldri helt godtatt av fars familie. Fars familie var ordensmennesker, de var korrekte, mens mor var noe rotete av seg. Hun tok ikke tingene så nøye. Farmor var en streng og mektig dame. Når vi skulle på besøk der, måtte vi alltid sitte stille. Når farmor skulle hvile middag satt vi musestille i vinduet og så ned på gaten. Jeg tror mor var nervøs hver gang vi skulle dit.Vi fikk alltid beskjed om å oppføre oss pent. Jeg synes besøkene hos farmor var gørr kjedelige. Men da jeg ble eldre og hadde farmor på tomannshånd, hadde vi det alltid hyggelig. 

BESTEFAR PREST

Mors far var sogneprest i Gamle Aker kirke. Han hadde også vært sjømannsprest, bl.a. i Antwerpen. Mor ble født der. Han var den som la grunnlaget for eldreomsorgen i Norge. Han opprettet flere gamlehjem, bl.a. “Eugene Hanssens småhjem”, rett overfor hovedinngangen til Ullevål sykehus. Det står en byste av ham i arken bak småhjemmene. I 1902 satte han igang den første stue for arbeidsløse og begynte også en fabrikk som laget sponkurver, skurekluter, treskjeer m.m. Han var en sprek mann. Jeg kan huske de fortalte at han kastet ut en innbruddstyv da han var 80 år. Han døde plutselig. Han var igang med å oversette en bok fra engelsk til norsk. Han hadde mange interesser, for eksempel egyptologi, amatørfotografering og musikk. Han ble utnevnt til ridder av St.Olavs orden, kommandør av 2.klasse av samme orden, kommandør av Vasaordenen, 2.klasse og den belgiske Leopoldordenen. 

MORMOR 

Det hendte at alle barnebarna var buden til bestefar prest og mormor. Da holdt bestefar foredrag, bl.. Om Tutankamons grav. Når vi skulle gå, sto bestefar og ga oss penger til trikken hjem. 

Moror var liten og nett, blid og morsom. Hun lærte å svømme da hun var 70 år. Hun begynte å bli sløv ganske tidlig. Når hun tok seg en tur ut, fant hun aldri veien hjem. Men det var alltid noen som fulgte henne til politiet. De ringte hjem og sa: “Nu har vi henne her igjen”.  

AVSLUTNINGSBALL PÅ SVAES DANSESKOLE  

Tante Emma var lærerinne på Vestheim pikeskole. Hun underviste i fransk og ballett. Jeg fikk være med på ballettundervisningen. Vi opptrådde på avslutningsball på Svaes danseskole. Den største opplevelsen var da vi utkledd som engler med vinger skulle overrekke blomster til komponisten Kristian Sinding. Det hele foregikk i aulaen. Det var et stort øyeblikk da vi gikk opp på podiet med blomstene. Min kusine Merete, som også var med på dette, har jeg siden alltid hatt god kontakt med. 

MORS SØSKEN 

En av mors søstre, Agnes, var sangerinne og gift med konservator Alf Wollebæk. De hadde to barn, Guri og Sven Alf. 

Tanke Emma var gift med ingeniør Kristian Dekke. De hadde to barn, Kristian og Merete. 

Tante Gerda var den tanten på morssiden vi var mest sammen med. Hun var gift med skipskaptein Hans Aanonsen. Han var mye borte. De hadde 4 barn: Bilka, Egil, Helge og Hasse. De to yngste var på samme alder som Torbjørn og meg, så vi hadde mye moro sammen. Vi ferierte sammen en gang i blant. De var også med os på Endrerud. Torbjørn og Hasse ble bestevenner og holdt sammen hele livet. 

Helge og jeg var på samme alder, og hadde mye moro i ungdomsårene. Han var flyger under krigen, stasjonert i England. 

Hans Christian var mest sammen med fettene Sverre, Eivind, Egil og Sven Alf. 

Mors eneste bror, Carl Frølich Hanssen var offiser. Han var gift med Hans aanonsens søster Berta. De hadde 3 barn: Kåre, Carl og Nils. De to yngste tok sin mors navn, da obnkel ble stor nazist under krigen. Tante og onkel ble skilt. Onkel Carl giftet seg igjen med Solveig Gregersen. De fikk 2 døtre sammen: Kikke (Aase) og Gerd. Onkels annen kone døde under krigen. 

Mors søster Lilly var først gift med stamhusbesitter Thor Røhrt på Ekeberg Hovedgård. De hadde 3 sønner: Sverre, Eivind og Tor. Ta Thor Røhrt døde, giftet tante seg med Petter Schult. De fikk en datter. 

Tante Lilly var også nazist. Hun gikk til og med så langt at hun anmeldte sin sønn for illegalt arbeid. 

Den yngste søsteren til mor, tante Dagen, var først gift med en svindler. Etter noen måneders ekteskap fikk familien sendt ham til utlandet. Siden giftet tante Dagen seg med Arne Bredal. Hun holdt seg venner med tyskerne under krigen, og ved hjelp av dette debuterte hun som sangerinne som 50-åring. Hun ble senere skilt fra Bredal. 

FARS SØSKEN 

Fars eldste søster, Maren, bodde sammen med farmor og stelte for henne. Hun var bare snill og god. Hun ble herset med av farmor og sin søster “Titti”. Farmor ville at tante maren skulle prøve å drive en tobakksforretning. Jeg har henne mistenkt for å gi bort mer enn hun tok betaling for. Så det prosjektet var mislykket. Hun fortsatte å stelle for farmor til farmor døde. 

Fars andre søster, tante Titti, var også en mektig dame. Hun var utdannet sykepleier, og ble forstanderinne på Aker sykehus. Hun sa alltid sin mening og blandet seg oppi ting hun ikke hadde noe med. Et eksempel: Da min kusine Bodil forlovet seg, ble hun innkalt til tante Titti, og fikk vite at hennes oppgave her i livet var å ta seg av sin mor. Tante Titti var ikke den tanten jeg var mest glad i. Hun var ugift. 

Fars bror Johannes, tok navnet Endre. Han var gift med Signe J. Wingen. Han var grosserer i kolonilvarer. De hadde 4 barn: Knut, Eva, Ruth og Randi. 

Neste i rekken av søsken var tante Kathrine. Hun var gift med disponent Jacob Bakke Aass. Han stakk av til Argentina og tante Kathrine satt igjen med 3 barn: Else Marie (6 år), Bodil (3 år) og Ivar (1 år). Den gangen var det hverken barnetrygd eller noen form for offentlig støtte. 

Tante fikk tilbake sin jobb i et forsikringsselskap. En svigerinne flyttet hjem til denne familien og stelte passet barna. De hadde liten plass, 3 rom og kjøkken i 2.etasje i en villa på Nordstrand. Det var ikke toalett, men utedo. Det var et badekar i kjelleren som de fikk benytte en gang hver 14. Dag. Ellers måtte de stå på kjøkkenet og vaske seg i et vaskevannsfat. Bodil og jeg var gode venner. Når jeg overnattet hos Bodil, la tante Kathrine alltid noe godt under hodeputen. 

Da Bodil og jeg ble voksne og hadde gått syskole, begynte vi å ta imot søm. Da var vi seks stykker i den lille leiligheten. Bodil og jeg hadde eget rom. Tante Kathrine, svigerinnen og Else Marie lå i stuen og Ivar i spisestuen. At tante holdt ut ! Jeg kan ikke huske annet enn at hun alltid var blid og hyggelig. Hun var den tanten jeg var mest glad i, og beundret mest. 

Tante Sigrid var neste, Hun var gift med gårdbruker Ole Hveem på Balke gård på Toten. De hadde 4 barn: Kari, Arne, Hans Christian og Mads. Vi var på besøk der noen ganger. 

Fars yngste søster, Aalaug, var gift med maskin 

ingeniør Aksel Møller. Han var leieboer hos farmor, og ble forelsket i tante Aslaug. Tante Aslaug hadde så og si ingen skolegang. Hun ble regnet for noe tilbakestående. Aksel ble frarådet å gifte seg med henne, til og med av farmor. Men ekteskap ble det. Aksel fikk jobb på Solbergfoss elverk. Han omkom ved en ulykke på fabrikken. Tante Aslaug satt igjen med 4 barn: Finn, Kåre, Aksel og Ellen. Den yngste var 4 og et halvt år da tante ble enke. Tante Aslaug kunne ikke klare hverken å ta vare på seg selv eller barna. Tante Titti ble verge for barna. Der gjorde hun en fantastisk jobb. Alle 4 fikk utdannelse og gode jobber. Heldigvis hadde Aksel Møllers familie god råd. Jeg går ut fra at de støttet økonomisk. 

FARMORS 80-ÅRSDAG 

Farmors 80-årsdag ble feiret på Balke gård, med de fleste av familien tilstede. Jeg var da 20 år. Det var stor middag. Blant mange andre holdt farmor en flott tale. Alle overnattet på Balke eller på nabogården. Dagen etter reiste en del hjem. Noen skulle bli til dagen etter. Etter middagen skulle det soves middag. Farmor gikk rundt og så etter at alle hadde det bra, før hun selv la seg. Hun våknet aldri mer. En god måte å forlate denne verden på.