Kilde: Agnes Radich (Skytilen nr. 1 – 2019 – Hele historien om slekten Røring)

Slektens begynnelse

I Norge begynner den med Edvard Røring, sorenskriver på Øvre Romerike i årene 1710 til 1731, bosatt på Torshov i Gjerdrum. Han var født i Ålborg i 1675, og døde på Torshov i 1731. Han var sønn av kjøpmann i Ålborg, Peter Petersen Røring, f. 1633, og Bente Pedersdatter f. 1642, d. på Torshov 1794. «d:7 Martii blev Sorenskriver Rørings Moder Bente Pedersdatter begraved udi Gierdrum Kierche og var 82 Aar gammel».

Peter Petersens foreldre er iflg. «Family Search» Peter Røring «Rurinok», født 1608 i Ålborg, og Anne Didriksdatter Grubbe.

Slekten Røring skal ifølge min onkel Reidar Radich komme fra «Skarumbeck, antagelig Hannover». Skarumbeck finnes ikke på noe kart eller i wikipedia. Representanter for «Dansk Genealogi og Personalhistorie» på Slektsforskerdagen, Riksarkivet 2018, mente at stedet het Scharmbeck og ligger i Nieder Sachsen. Området har vært okkupert av svenskene med Carl XII, men ble i 1712 erobret av Danmark. Herfra ble området i 1715 overført til hertugen av Hannover. En rekke «Akter» fra «Den Danske Regjering i Stade» viser dette.

Skikken med «slektsnavn» kom til Danmark fra Europa på 1700-tallet. Mange embedsmenn, prester og militære med tyskklingende navn som kom til Norge i «dansketiden», kom bl.a. fra tysktalende Slesvig-Holsten og andre «danske» områder i Tyskland.

Edvard Røring har studert i København. I det danske Rigsarkivs håndskriftarkiv finner jeg en lapp med følgende tekst:

«Røring Edvard hidtil værende vid opfostringshuset i Kbh. Stud. 1796 19/2 af Kongen beskitiet til resid. Kapell. i Mariager H.S eft. Hr. Daniel Grønbech som er beordret til præst i Vium K. (Om hans løn og forretninger) (Jy.Reg. 48.391) / nr. 85)».

Om han noensinne tiltrådte, vet jeg ikke, men på et tidspunkt kom han til Kristiania som skriver på Det norske kanselli på Akershus festning. I 1703 søkte han om stilling som skipsmålingsdirektør i Norge: Røring Edvard som i langsommelig tid har tjent som kopist ved det norske kancelli. 1703 ansøgte han om skibsmaalingsdirektørtjenesten i Norge. (RM: Resol- prot.t 55.77). Den fikk han ikke, og på nok en lapp står å lese:

«Røring Edvard har i 10 år tjent ved det norske kcl. 1706 søgte han fogedtjenesten i Øvre Rommerige (Reff Resol.prot. 58.385). 1707 søgte han om en fogedtjeneste i Guldbransdalen. (60.605 61.459) ligeledes om vejr og måletjenesten i Drammen».

Sorenskriver

Bare én av disse stillingene fikk han, den 26. mai 1710 ble han utnevnt til sorenskriver på Øvre Romerike og Odalens sorenskriveri. Han flyttet først til Ullensaker, hvor han leide hus på Nedre Oppen hos oberstløytnant Cort Hartvig Passiv. Han døde i 1709, og i 1710 flyttet familien til Søndre Hilleren, hvor de igjen leide hus, denne gang hos sogneprest Thomas Rosing. Her bodde familien til 1715, da han kjøpte gården Torshov eller Thorshoug etter dansk rettskriving, i Gjerdrum. Torshov, som navnet lyder har en gang vært et hov for guden Tor.

I katolsk tid kom den under klosteret på Hovedøya og etter reformasjonen under kongen.

Han søkte om «fogedstillinger», og en gang var fogeden øverste myndighet på landet. Han krevde inn skatter og lagrettemennene stod for de juridiske sakene. Disse var rike bønder, men «små» saker ville de ikke befatte seg med, de ble videresendt til en annen rettsinstans. Men de fikk sakene tilbake, og det kunne ta lang tid for en sak ble avgjort. Christian IV ville rette på det, og fikk innført at en skriver skulle føre protokoll over saker og referere fra tingmøtene. Denne skriveren måtte avlegge ed, han ble «edsvoren» og tittelen «edsvoren skriver» gikk over til sorenskriver. I begynnelsen kunne nesten hvem som helst bli skriver, en av kongens lakeier, eller en dreng fra et adelig gods. Struensee ryddet opp i dette, og fikk innført at skriveren skulle ha utdannelse. Magnus Lagabøters landslov, oversatt til dansk, var loven som gjaldt i Norge. Christian V mente at dansk lov også måtte gjelde i Norge, men fant ut at den ikke helt passet inn i norske forhold, og han fikk laget «Christian den femtes norske lov». Deler av den har vært gjeldende helt opp til vår tid. Men han fikk bekreftet sorenskriverens stilling som øverste myndighet og enedommer i landdistriktene.

Lønn og arbeidsområder

Sorenskriverens lønn skulle komme fra bøndene. Dette var ikke særlig populært, lønnen ble også for liten til underhold av en familie. Kongen stilte derfor gårder fra sitt «Krongods», dvs. eiendommer som tidligere hadde vært kirke- og klostergods. Ved skriverens død skulle disse gårder tilbake til kronen, men i noen tilfelle fikk skriveren kjøpe gården fra kronen.

Røring fikk kjøpe, og han fikk kongeskjøte 11/4-1726, og prisen var 420 Rdl. Etter hans død kom gården i barnas og hustruens eie. Gården har vært delt i mindre bruk og husmanns- plasser. Søndre Torshov, g.nr 10 var delt i to, i 1614-63 i br. I og br. II i 1663-98. I 1711 var hele Søgarn samlet igjen, og den ble Sorenskrivergård til 1731. De opprinnelige bygningene er dessverre brent ned, slik at det er umulig å forestille seg hvordan livet har vært på gården i sorenskriverens tid.

Sorenskriverens arbeidsområde var i tidligste tid nærmest som sekretær for fogden, men erstattet senere lagrettemennene og ble enedommer. Sorenskriverarkivene fyller atskillige hyllemetre på Riksarkivet. Å gå igjennom dem krever mange år, det er gotisk håndskrift og kansellistil, men noe er digitalisert. Arbeidet bestod i arv- og skiftesaker, odelsrett, kjøp og salg av eiendom m.m. En liten gjennomgang av noen av Rørings saker viser hvor omfattende arbeidet var. Ikke bare gårdens bygninger, åker, eng og dyr, men også jordbruksredskaper, alt innbo fra kakkelovner, møbler, servise, sølv, kobber, messing, jern, porselen til «Penklær». Alt oppgitt og prissatt. Oversikt over innestående og utestående gjeld. Og så skulle fordelingen gjøres til arvingene med odelsrett, sønner arvet dobbelt så mye som døtre. Ikke lett hvis barneflokken er stor.

Nabotvister forekom nok også. De omtaler jeg har funnet om Røring tyder ikke på at han har hatt noen oppsiktsvekkende saker, så de engang så stridslystne og opprørske raumere har vel roet seg. Hans død ser ut til å ha kommet plutselig. Hans siste sak er datert 10. juli 1731, så den neste saken er det Konstituert sorenskriver Niels Lembach som står for. Litt senere er Jochum Werner tilsatt som sorenskriver. Men jeg finner ikke noe skifte etter Røring i Protokoll nr. 4 og nr. 5, er ennå ikke digitalisert.

Mange berømte etterkommere

Edvard Røring var gift to ganger. Første gang i Christiania i 1706 med Gidsken Erichsdatter Leth, født 1682 i Christiania og død på Torshov 1727, «begraved 3. februar 1727 i Gierdrum Kierche æfter tilladelse, hvorimod hand gav til Kierchen 2 voxlys til 6 rdr, hun var 44 Aar gammel». Hun var datter av hattemaker Erik Berntssøn og Kirsten Clausdatter Leth, hvis familienavn familien tok opp. Leth er også et dansk navn.

Annen gang gift med enken Karen Arctander i 1728 uten trolovelse og lysning etter kongelig bevilling. Karen født i Gjerdrum 1691, død på Oslo Hospital i Christiania 1758.

«d: 10 Desembr. Blev Sorenskriver Edvard Røring, udfra indløbet kongiel. Bevilgning til vielse uden forgaaende Lysning, saavel godkæning for Copulation- Trolovelse copulered med min Hustrus Søster Karen Arctander fra udi Præstegaarden». Hun var datter av sogneprest i Gjerdrum Povel Nilssøn Arctander og Margrethe Pedersdatter Müller. Hun var enke etter løytnant Frederik Frederiksen Ribe, død 1726. Sogneprest Arctander hadde tidligere vært prest i Morland prestegjeld på øya Orust i Bohuslen.

Edvard Røring hadde i sitt første ekteskap 15 barn, de tre eldste ble født i Christiania, fem i Ullensaker og de siste syv i Gjerdrum. I annet ekteskap ingen barn.

Men, som det heter, gjennom sine barn ble han stamfar til en rekke «høiværdige», begavede og berømte etterkommere i slektene Bugge, Munch og Storm, med navn som Edvard Storm,

P. A. Munch, Andreas Munch, Erika Nissen, Thomasine Lie, Edvard Munch, Ole Bull, Fritz Thaulow. Bør kanskje også nevne Christian Radich, Bernt Balchen og Johan Scharffenberg som fjerne etterkommere.

Barna til Edvard Røring (1675-1731) og Gidsken Erichsdatter Leth (1682-1727):

1. Benedicte f. 1707, i Christiania, d. 2/8 1787 I Kristiansand

2. Erich f. 1708, i Christiania, d. 16/8 1789 på Veøy

3. Kristina f. 1710, i Christiania, d. 1764 i Fredrikstad

4. Anna Dorthea f. ca. 1711, i Ullensaker

5. Elisabeth Catharina f. 1712, i Ullensaker d. 11/1 1742

6. Johanna Magdalena f. 1713, i Ullensaker

7. Hermana Catharina f. 1714, i Ullensaker d. 1741

8. Karen f. 1716, i Gjerdrum d. 9/4 1789

9. Peter f. 1717, i Gjerdrum

10. Ingeborg Birgitte f. 1718, i Gjerdrum

11. Uldrich Christian f. 1720, i Gjerdrum, d. 23/12 1776

12. Petronelle f. 1720, i Gjerdrum d. 1737

13. Kristine Marie f. 1721, i Gjerdrum d. 4/4 1761 – Stammor til Munch-slekten – gift med Søren Rasmussen Munch

14. Lene/Helene Sophie f. 1722, i Gjerdrum, d. 1789, i København

15. Gedschen Edvardina f. 1724, d. 1793 i Gjerdrum

Arvingene til Edvard Røring var eiere av Torshov til 1745, og enken stod for driften. Av formyndere for barna var følgende fra Gjerdrum:

Søren Toresen Olstad. Erik Ellefsen Sandum, Villum Håkensen Fjælstad, Villum Mikkelsen Olstad, Kristoffer Olsen Mo, Jens Sørensen Mo

Boet eide foruten gården, også Vestby, og i Ullensaker, Ile, Bogstad, Klomstad eng, plassene Tangen og Barnkjenn, og i Eidsvoll, Ålborgseter. Arvingene solgte til to brukere, og gården ble delt i Østigarn og Søgarn.

Senere anla en av etterkommerne til sorenskriver Røring, student Edvard Røring, krav på odel, men tapte. Røring og arvingene hadde bare eid gården i 19 år, og hadde ikke odlet den. Vi vet ikke sikkert om det var Erich Rørings sønn Edvard, født 1744, eller Uldrich Rørings sønn, som også het Edvard, født 1749.

Røring døde i 1731, og ble begravet 4. september

«udj. Gierdrums Hovedkirche efter Patronernes tilladelse, hvormed Encken gav et par voxlys til Kirchen paa 6 Rdl.»