Ulrik Frederik Bøyesen var kapellan i Vågå i årene 1803-1812. Det ble et ugunstig møte med bygda da kapellansgården Smedsmo var blitt sterkt skadet under Storofsen i 1789. I 1793 ble gården Søre Stade ny kapellansgård, men gården var ikke ledig da Bøyesen kom til Vågå og han måtte derfor bo på prestegården inntil videre. På høsten i 1808 kunne allikevel familien Bøyesen flytte over til gården Søre Stade. Avstanden til kirken fra denne gården i forhold til Smedsmo ble betydelig lenger. Bøndene i Vågå var pliktig til å skysse prestene til anneksene Heidalen og Sel, men ikke til hovedkirken. Etterhvert ble det to sammenfallende stridsspørsmål mellom allmugen i Vågå og kapellan Bøyesen. Det ene var skysspørsmålet og det andre var salmeboka. Forsøket på å innføre Den Evangelisk-Christelige Psalmebog og at bøndene nektet å skysse Bøyesen til kirken. Det sistnevnte syntes selvsagt Bøyesen var urimelig, og forsøk på å løse skysskonflikten førte ikke frem trass i at heidølane gikk med på å skysse Bøyesen selv. Kapellan Bøyesen klaget sin nød til biskop Bech i brev over skysspørsmålet da det økonomisk ble for dyrt å leie skyss til sine plikter. Det ble forøvrig også muligens utført postboikott mot Bøyesen da han ikke skal ha fått svar, det er avvik i postutvekslingen kan dette tyde på at noe slikt skjedde. Den nye salmeboken og konflikten rundt den i Vågå gikk ut på at allmugen fortsatte å synge fra den gamle salmeboken da det ble forsøkt å spille til den nye i kirken. Det var en bestemmelse fra sentralt hold at den nye salmeboken skulle tas i bruk og ikke noe kapellan Bøyesen selv forøkte å få igjennom. Den nye salmeboken var vanskelig å skaffe, dyr og vanskeligere å finne fram i. Det ble også en kamp mellom opplysningstiden og pietismen da samfunnet var i endring på denne tiden. Dette medførte at det aldri ble noen ny salmebok i Vågå, og utgaven til Kingo fikk bli. Allmugen vant denne kampen. (Krøvel, 2012, s. 316-325)

                                                                (Fotograf: Elin Gundersen)

Hvorfor passet ikke kapellan Bøyesen inn i lokalsamfunnet? Hva utløste denne uviljen fra lokalsamfunnet i Vågå? Sognepresten i Vågå på samme tid het Marcus Fredrik Bang Wang. Under salmebokstriden ble ikke de to behandlet likt av lokalsamfunnet i Vågå. Da Bang Wang forrettet gudstjeneste unnlot de kun å synge salmesangen, men når Bøyesen holdt gudstjeneste gikk menigheten i åpen konflikt med klokkeren og sang kun Kingo-salmer. Denne forskjellen kunne selvfølgelig komme av at de hadde ulik rang, Bang Wang og Bøyesen. De to var også ganske ulike som embetsmennstyper. De hadde blant annet forskjellig bakgrunn, noe som medførte at sognepresten hadde evnene til  tilpasse seg allmugen bedre enn kapellanen. Sogneprest Bang Wang later også til å ha vist større forståelse for at menigheten ønsket å fastholde på Kingo-salmene. Bang Wang skal også ha hatt en tilbøyelighet til drikking, banning og slåssing, noe som kan ha gjort han mer folkelig for allmugen. Bøyesen var en mer korrekt anført embetsmann som tok oppgaven i største alvor. (Krøvel, 2012, s. 343-348) Noe som kan gi en pekepinn på at kapellan Bøyesen ikke passet helt inn blant allmugen er en beskrivelse av han fra 1822 da han arbeidet som sogneprest i Lærdal. Biskop Claus Pavels skriver dette: «han er ikke for Leirdølerne, og disse er ikke for ham», selv om han roser hans kunnskaper. (Krøvel, 2012, s. 348)