Født på Nordvangen i Vingelen 1704, død i Berget i Ålen 13.11.1784

Kilde: Per Arne Tollefshagen – Slekten Wang fra Vingelen

Skoginspektør Wang. Esten Markussen Wang, var født i 1704. Han reiste også til Røros, og fikk arbeid hos Bernt Mølmann, som var en av medeierne i Røros Verk. Han skal ha vært assistent for Mølmann.

Han må ha vært en dyktig arbeidskar for han steg fort i gradene. I 1737 fikk han stilling som ”adjunctus” for sjefen ved Dragås hytte, Henrik Olsen Dybdal. Det vil si han var assistent for Dybdal. Senere fikk han fikk jobb som kolfut. Han hadde da ansvar for mottak og disponering av kulltilførselen ved Dragås hytte i Ålen.

Den 2. oktober 1756 fikk han så instruks som skoginspektør for skogene som Røros verk hadde i hele Gauldalen. Dette distriktet gikk under navnet ”Det Nordenfjeldske Distrikt”. Dette ble regnet som en veldig høy stilling. I boka Røros Kobberværk 16441894, fortelles det at direktør Borckgrevinks sønn, Johannes, gjerne ville ha denne stillingen. Det var i 1775. Men Esten Wang hadde opparbeidet seg et så godt rykte at han fikk beholde stillingen som skoginspektør.

Det var bare Kongen som kunne utnevne skoginspektøren. I tillegg måtte Johannes ”ved utrættet Appplication bevise sin Indsigt”. Det vil si at han måtte bevise at han var godt nok kvalifisert til å inneha en stilling som skoginspektør. Og det var han nok ikke, i og med at Esten Markussen Wang fikk fortsette som skoginspektør.

Esten arbeidet som skoginspektør fra 1756 fram til han døde i 1784. Etter at Esten kom til Ålen i 1737, ryddet han og bygde opp gården Berget. Samtidig som Esten Wang steg i gradene, må han ha frekventert høyere sosiale lag på Røros og i Trondheim. Han ble gift med Salome Margrete Meyer (1705-1755). De fikk ingen barn, men Esten hadde fra før sønnen Markus Estensen Wang, født i 1728.

Salome døde tidlig og hun ble stedt til hvile under gamle Ålen kirke. Da denne kirken ble revet i 1881 ble kisten flyttet til kirkegården. I følge Reitans Ålen-bok skal hun være den eneste som er blitt begravet under kirkegolvet i Ålen gamle kirke.

Esten ble etter hvert gift igjen med Marie Magdalene Møller, datter av byggmester Lars Møller fra Trondheim, og av den gamle Røros-slekten Møller. De fikk etter hvert 3 barn. Lars Markus Estensen Wang, født ca. 1757. Ble gift første gang med Gunhild Andersdatter Bakken, og andre gang med enken Mali Jensås. Markus Fredrik Estensen Wang, (1760-1814). Fikk i tillegg til Wang-navnet også etternavnet Bang. Han ble kalt opp etter presten Markus Fredrik Bang fra Trondheim.

Kilde: Smeltehytter nord for Dovre JON RØNNING

DRAGÅS SMELTEHYTTE Verkets ledere hadde som tidligere nevnt visse betenkeligheter ved å gjenoppta hyttedriften i Gauldalen, og i tiden mellom 1690 og 1727 var det ingen hyttedrift nord for Røros. Men så i 1719 fikk verket bruksrett (hugstrett) over Dragås statsalmenning i Haltdalen og Singsås, seiv om denne lå utenfor •mtm cirkumferensen. Dermed var verket sikret kull- og vedleveranse til en eventuell ny smeltehytte. Dette resulterte i at partisipantskapet igjen tok frem planene om ny smeltehytte, og det ble da våren 1727 besluttet å gjenoppta hyttedriften, men hytta skulle flyttes lengere opp (sør) til Storfossen (Hyttefossen i daglig tale) i Ålen. Partisipantskapets overdireksjon påla hytteskriver Henrik Floor ved Tolga smeltehytte å lede og anlegge den nye Dragås smeltehytte. De første arbeider ved hytta ble satt igang i de første dagene av juni måned 1727. Iflg. direktør L. C. Borchgrevincks «Åstedsbefaringsbeskrivelse» datert 7. juni 1727, ville den nye hyttedriften skape liv og røre i distriktet (sml. veibygging, bruer, hytter og hus o.s.v. Av denne beskrivelse går det klart frem hva en smeltehytte må være utstyrt med, byggematerialet som ble benyttet og hyttens kapasitet. Her skal bare nevnes at selve oppførelsen kostet 4.000 rdl. I denne forbindelse er det interesant å nevne at en mann ved navn Bersvend Hov fikk i 1744 en beløning på 5 rd. for å ha bygd både Dragås- og Femund smeltehytte. Denne smeltehytte som har navnet Dragås, har sin egen historie frem til 1832. Da ble bygningene flyttet noen hundre meter lenger opp (sør), derfor kan en si at det er samme hyttedriftsmåte og miljø. Det som skjedde ved flyttingen var at det foregikk et navneskifte og en utvidelse p.g.a. plassmangel. I 1773 var Dragåshytta truet av brann som visstnok skyldtes uforsiktighet fra et par hyttearbeidere. Verkets overdireksjon foreslo da som dom at begge «skal condemneres til Fæstningsarbeide». Men begge slapp imidlertid med å bli avskjediget.