To

Rasmus og Maren To – tidlig 1600-tall

To lå på høydedraget ovenfor den gamle Mosseveien i området Vinterbro-Nesset ved Bunnefjorden. Tidligere dekket gården hele området i forsenkningen mellom Gjersøen, Vinterbro og Pollen. Gården er nå (2023) borte, men navnet går igjen i To-grenda, som er et stort boligfelt på gårdens område.

Gården er sannsynligvis utskilt fra gården Bølstad (Bårdarstadir), og skriver seg fra kristen sagatid (1050 – 1350 e.kr.). To omfatter tidligere to gårder (Elgjrtun – siste gang nevnt i 1574. Gården ble da kalt Elleto), og selve To med plassen To-ødegårdn. Det enkelte To omfatter ca 290 da.

Deler av den opprinnelige gården tilhørte Oslo Hospital som eide mye jord i Follo.

Østensjø

Åsmund Sebjørnsen Østensjø og Kirsti Larsdatter Østensjø – sent 1600-tall og tidlig 1700-tall

Østensjø betyr «østenfor sjøen». Det er ukjent om sjøen hadde noe eget navn, men den fikk i allefall etterhvert navn etter gården: «Østensjøvannet».

Gården stammer fra sagatiden, og dens opprinnelse knytter seg til gårdene Askjum, Holstad og Kjølstad.

Disse gårdene er eldre. Senere ble den opprinnelige gården delt i to, Østansjø og Hauger. Hauger har fiskeretten i vannet. I tiden etter Svartedauen (Fra ca 1350) lå mange gårder øde. I denne tiden disponerte Østensjø et stort utmarksområde som opprinnelig tilhørte en gård som ble lagt øde. I tillegg til dette har det frem mot 1600-tallet vært store grensejusteringer i området. Under alle disse omskiftningene fikk Østensjø økt sitt areale betraktelig fra ca 350 da til 850 da i nyere tid. Fra omkring 1660 var gården delt i et Nordre og et Søndre Østensjø.

I hele denne tiden var gården delvis i kirkelig eie. Gården ble selveie i 1765,

Sørås

Sørås var den søndre delen av det som var tilbake av urgården Ås i romertiden (Krf. – 400 e.Kr). Gården ble utskilt i forhistorisk tid, og ligger tett opp til NMBU (tidl. Landbrukshøgskolen) ved Studentersamfunnets hus, tilsammen 2000 da. Denne ble imidlertid delt igjen, mens skog og utmark ble brukt i sameie med Burum frem til 1763.

Sameie betydde opprinnelig at man brukte utmarka beite til husdyrene og tømmer til husene. Etter 1500 fikk imidlertid skogen også betydning i forhold til tømmeravvirke etter at vass-sagene kom opp. Det gikk an å hogge tømmer og selge som bjelker eller annen last, og få penger for det.

Dette førte dessverre med seg grensestridigheter, og gårdene åt seg ofte sakte men sikkert innover i sameiet.

Allerede i 1525 ble den første dom avsagt i striden om Sørås-Burum sameiet.

Både Burum og Sørås anla husmannsplasser i sameiet.

Sørås tilhørte Oslo Katedralskole helt til 1800

Solberg

Gården Solberg er langt yngre enn navnet Solberg. Den må skrive seg fra kristen sagatid (1050-1350), og er en ordinær «rud»-gård. Den var i utgangspunktet langt mindre enn den ble etter Svartedauen. Solberg inntok nemlig store områder fra to ødegårder.

Fra 1698 til 1820 var gården delt i to. Begge hadde hus på samme tunet. På 1800-tallet ble gårdene oppstykket og fordelt på 15 bruksnumre, dels gårdsbruk, dels skogparseller. I perioden 1896-1941 ble 8 boligparseller utskilt, og i årene 1946-64 er hele 93 boligparseller blitt til på det gamle Solbergs grunn. I 1964 omfattet Solberg 117 bruksnumre. Gården er blitt en del av tettbebyggelsen rundt Ski, selv om den ligger i Ås kommune.

Belsjø

Et skifte i 1728 viser at boet inneholt 1 hest, 7 kuer (4 sorte og hvite og 3 røde), 1 stut, 7 geiter, 2 griser, 2 gjess. Blant gårdsredskapene var en eikeharv og en gammel håndkvern. Om husene sier skiftet at stue-bygningen besto av et stuekammers og kjøkken, samt en sval-kove tilbygd på sydsiden. Den har tatt skade av drypp på loftet, og behøvde dessuten «sydring» av nordveggen, nye vindskier, endel spon på taket, ogreparasjon av skorsteinen. Den tilbygde svalen på sydsiden var utilstrekkelig. Bryggerhuset med skorstein og bakerovn, samt et lite kammers trengte også utbedring. Av andre hus nevnes stolpebod,fjøs, en låve med to lader, hestestall. Alle trengte reparasjon. Dessuten måtte det bygges ny kjølne, som manglet på gården. 

Tilsammen var åboten (Bot man måtte betale for manglende vedlikehold av eiendom) på 36 rd., og nettoformuen var dermed bare 1 rd. 13 skilling.

Skorkeberg

Vel 1/2 km vest for veidelet ved Fjøser tar den 200 m. lange gårdsveien til Skorkeberg nordover fra Åsveien. Fra Nordre Skorkeberg fortsetter den videre nordover til den gamle bygdeveien. Gården ligger på sand- og leirblandet moldjord, 97 meter over havet.Gården ble trolig ryddet i tidlig kristen tid. Den var ett bruk til 1727, da den ble delt i Søndre og Nordre Skorkeberg. I 1790 ble de to brukene igjen samlet til ett, men delt igjen i 1836.. Iflg. Gårdshistorie fra Frogn, som er utgitt i 1967, er hovedbygningenpå Søndre Skorkeberg gammel, men utvidet og restaurert i 1906. På Nordre Skorkeberg er hovedbygningen reist ca 1895. 

De første opptegnelser om eiere av gården er fra 1365.

Haver

Haveråsen hører til den vestlige delen av den såkalte Åsmorenen. Litt nord for åsens høyeste punkt, 3,5 km. fra Drøbak, ligger Haver, 125 – 130 m.o.h.

Beliggenheten og navnet tyder på at gården er svært gammel, kanskje fra et av de første hundreårene etter Kristi fødsel. 

Allerede i 1660 ble Haver delt i et søndre og et nordre bruk. Nordre Haver er senere delt igjen.På Haver finnes et uvanlig stort antall gamle gravhauger og røyser, 7 på Søndre, 17 på Nordre og 2 på Østre. Det er også funnet redskaper av forskjellig slag i jorden.

Haver er fra gammelt av bondegods. På begynnelsen av 1600-tallet var bygselparten på brukerens hånd, men omkring midten av hundreåret var gården delt mellom andre bønder.Utover på 1600-tallet fikk imidlertid kronen en part i Haver. I 1726 ble kronens del solgt tilbake til brukeren på Froen.Både Oslo Hospital og Fattighuset i Christiania satt med deler av gårdene fra slutten av 1600-tallet og til midten av 1800-tallet.

Bjørke

Sør-Bjørke hørte til Hallvardkirken i Oslo, og var kommet i dens eie før 1396. 

I 1595 gikk inntektene av gården til å lønne lesemesteren i Odense, tidligere skoleholder i Christiania. Gården ble antakelig solgt eller pantsatt til private i 1660-årene.

Ambjørnrud

Ambjørnrudnavnet er kjent tilbake til 1329 under navnet Anbionnarud. Gården har stort sett vært selveiergods, bortsett fra en liten landsskyld til Hobøl prestebol. fra 1665 til 1697 hadde gården to eiere.

Øvre Tomter

Ved et skifte i 1724 var besetningen 2 hester, 11 kuer, 5 kviger,   3 tyrer, 11 sauer med 9 lam, 1 purke og 1 galte. Gården ble taksert til  400 rd. Boet forøvrig var meget rikholdig, med mye sølv og tinn. Bygningene var stort sett meget godt vedlikeholdt, kun mindre reparasjoner var nødvendig.

Tomter var fortsatt dragongård, og Ingeborgs bo måtte ut med halvparten av dragonens årslønn, som var på 7 rd.

Skjellerud

Skjellerud ligger på vestsiden av veien Frogn kirke-Nesodden, snaut    2 km fra kirken, og 85 m.o.h. Bortsett fra en åpning mot øst er gården stort sett omgitt av skog på alle kanter. Skjellerud ble ryddet i tidlig kristen tid, og gitt til Hovedøy kloster i 1305/6, eller 1361/62. I 1532 gikk den over til kronen, men ble solgt ved krongodssalget i 1727.

Knapmyra

Knapmyra ligger ved Klommesteinveien noen hundre meter fra krysset Klommesteinveien og Døbakveien (Fv 152) i Ås kommune.

Plassen Knapmyra har ikke lenger eget matrikkelnr., men er en del av Skoftestad

Knapmyren ble utskilt fra gården Kantebakke, som sagt i 1847. Kantebakke var tidligere utskilt fra Skoftestad, så her er sammenhengen klar. 

De hadde aldri hest i Knapmyra iflg. gårdshistorie for Ås, men 2-3 storfe og sau.

Knapmyra ble innlemmet i Skoftestad igjen i 1918. Det står fortsatt hus på eiendommen. Deler av det nåværende bolighuset er originalt. Noe påbygg mot vest. Huset virker godt vedlikeholdt. Utleid i 1996. En mindre del av uthuset er bevart.

Johan Lauritz