Hansensiden

Fra Frederikshald, Christiania, Vågå, Drammen, Ringerike og Kongsberg

1. Ringerike

2. Christiania

3. Vingelen, Røros og Vågå

4. Kongsberg/Eiker/Drammen

5. Frederikshald/Halden

1. Ringerike

Ringeriksgrenen begynner foreløpig i slutten av 1600-tallet, og innebefatter gårdene Vegstein(Ringerike), Hurum, Hungerholt, Stein, Storøen og Rytteraker – alle Hole.

På gården Hurum i Hole satt da Reier Hurum. Hans sønn Anders Reiersen kjøpte først gården Hungerholt, og overtok senere Hurum (Hurum er idag flere gårder, og var det også sannsynligvis på den tiden). Hans datter Sørine Andersdatter, som ble født i 1745 mens familien bodde på Hungerholt, traff sønnen på en husmannsplass under Stein gård. Denne plassen het Pommern, og sønnen på plassen het Elen Trulsen.

Pommern lå bare et steinkast fra Hungerholt, og gårdens nåværende eier, Hans Hungerholt var mye i kontakt med folkene på Pommern i tiden før og etter 2.verdenskrig. Plassen ble revet på 1950-tallet, og stua står idag som hytte på Tyristrand på vestsiden av Tyrifjorden.

Sørine og Elen fikk bl.a. sønnen Truls Ellingsen. Han tok etterhvert navnet Rytterager. Historien bak dette er muligens at Sørines søster fikk en gutt som da han ble voksen kjøpte gården Rytteraker som ble skilt ut fra Storøen gård tidlig på 1800-tallet. Disse to var altså fettere. Ole, som Truls’ fetter het, ble en meget velstående mann, og drev med mye rart i tillegg til gårdsdriften, bl.a. en ikke ubetydelig produksjon av vogner.

I februar 1801 befinner Truls seg på Ullevaal Gaard i Aker som gartner, der han etter all sannsynlighet treffer Berte Karine Bjørnsdatter. Iflg. de opplysningene jeg har, kom hun fra Lier. Jeg har imidlertid ikke funnet spor etter henne der. Disse to gifter seg et par år senere.

I utskriften fra folketellingen fra 1801 framkommer det også at det bodde en Elen Thruldsen på Ullevaal. Dette kan være far til Truls. Truls og Berte skal etter det som sies i slekten, ha sittet modell for Tiedemann da han malte «De ensomme gamle». Jeg har et postkort med dette bildet. Imidlertid finnes det samme bildet i boka om Buskerud. Iflg. denne, forestiller bildet personer fra Flå i Hallingdal. Såvidt jeg vet, malte Tiedemann flere versoner av dette bildet.

Truls og Berte ble foreldre bl.a. til Andrine (Rytterager Ellingsen), som ble gift med Edvard Storm Wang, og altså er oldemor til Ninni.

2. Christiania

Utgangspunktet her er embedsmannsslektene Røring, Storm, Leth og Munch.

Et par historier er interessante: Det har vært nevnt at en mann ved navn Michael Kjeldsen (ca 1670) var rømling fra Sverige, hvor han hadde drept en mann. Dette er åpenbart feil: Vår Michael Kjeldsen var smed fra Christiania. Grunnen til misforståelsen er en beskrivelse i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, hvor det like etter beskrivelsen av presten Johan Storm (1712 – 76) står omtalt denne mordhistorien. Mordet skulle være utført av en som kalte seg Johan Storm. Det er ikke vår mann. Vår Johan Storm ble prest i Vågå.

Historien rundt sorenskriver til Ullensaker Edvard Røring (1675 – 1731) og ikke minst hans datter Kristine er interessant, særlig hvordan hun, etter mannens død klarte å slå seg opp i Christiania både med vertshus og import av varer fra Østen. Forøvrig hadde Edvard Røring en stor barneflokk, og det finnes idag svært mange etterkommere etter ham.

Det ser ut til at navnet Munch kom inn i slekten med Kristines mann Søren Munch. Han var fra Kristiansand, ble sjøoffiser, og var med Tordenskiold i slaget i Dynekilen. Han skal være adoptert, og i alle fall hans far skal ha vært dansk.

Et av deres barn var presten Peter Munch (1740-1802), også han prest i Vågå, senere Land. Det ser ut til at navnene Munch og Storm ble brukt om hverandre i denne slekten. Et annet vanlig navn var Edvard. I direkte linje finner vi det igjen hos Edvard Røring og Edvard Storm Wang. I sidegrenene finnes det i alle fall fire Edvarder, inkl. maleren. Datter av Peder Munch ble gift med Marcus Fredrik Bang Wang, prest i Trysil og Vågå. Deres sønn Edvard ble altså gift med Andrine Rytterager Ellingsen, og var dermed Ninnis oldefar. Mer om dette under Vingelen, Røros og Vågå

3. Vingelen, Røros og Vågå

Her er vi tilbake til sent 1500-tall og tidlig 1600-tall. Historien begynner i Oppdal, hvor det i en av tingbøkene finnes en beskrivelse av Marcus Mjøen som fikk juling av en av bygdas drukkenbolter og slåsskjemper.

Marcus Mjøens sønnesønn Marcus Danielsen gikk etterhvert over fjellet til Vingelen i Nord-Østerdalen (Tolga) hvor han traff Marit Nordvangen. De ble etterhvert gift. Hun var datter i en av de eldste slektene på stedet.

Disse to fikk utskilt en egen gård – Marcusvangen – som nå er revet (En løe står igjen)

På den tiden var Røros Kopperverk under oppbygging, og mange fra distriktet fikk jobb på, eller i tilknytning til verket. Det gjalt også to av Marit og Markus’ sønner. En av dem, Esten Nordvangen (Tok etterhvert navnet Wang) fikk jobb hos eieren av verket, senere ved en av smeltehyttene, og endelig som bestyrer av kopperverkets skoger i nordre del av verkets interessesfære, etter at han flyttet med familien til Ålen i Gauldalen. Familien ryddet gården Berget i Ålen.

Esten ble gift 2.gang med Maria Magdalena Møller fra Trondheim. Hun var datter av en kjøpmann fra byen, og i slekt med en av eierne av kopperverket.

Deres sønn Marcus Fredrik ble tatt hånd om av biskop Bang i Trondheim i Trondheim, og tok derfor også dette navnet. (Se pkt. 2 Christiania). Dette er altså Marcus Fredrik Bang Wang, prest til Trysil og Vågå, som sovnet ved alteret i Hedalen Annekskirke i bakrus. Han ble likevel, på oppfordring fra menigheten sittende i sitt embede til sin død.

Mellomspill: Andrine Rytterager Ellingsen og Edvard Storm Wang fikk bl.a. datteren Emma Valentine. Hun ble gift med boktrykker Andreas Caspersen i Frederikshald. Deres datter Andrine Elise Cathinka Hanssen var Ninnis mor, og gift med «Bestefar prest», Eugene Hanssen.

4. Kongsberg/Eiker/Drammen

En av de mer seiglivete mytene er at en del av slekten stammer fra sigøynere som ble hentet hit til Norge for å drive bergverk i Kongsberg. Foreløpig har jeg ikke funnet noe hold i denne historien. Det ble riktignok hentet mange fra Tyskland, Østerrike, Ungarn og Sveits til sølvverket både på 1600-tallet, 1700-tallet og 1800-tallet, men foreløpig har jeg ikke funnet at noen av våre er kommet derfra.

Tvert imot finner jeg at en mann ved navn Lars Svendsen (1740 – ca 1800(Død før 1801)) hadde etternavnet Schotteye eller Schiott (Kirkebok). Dette viser seg å bety at han kom fra en husmannsplass under gården Skott i Øvre Eiker, som har gitt navn til tettstedet Skotselv. Dette er idag to relativt store gårder. Sannsynligvis har noen lest navnet i kirkeboka, og tolket det som Schiøtz eller noe slikt. Håndskrifter i kirkebøker er en ganske spesiell utfordring ! Såvidt jeg har funnet ut, finnes det bare en person ved navn Schiøtz i Kongsberg på 1700-tallet, og det var en dame. Vet ikke noe om henne, bortsett fra at hun var gift med en i ledelsen i Sølvverket.

Lars var gift med Gunhild Andersdatter. I 1801 bodde Gunhild sammen med sønnen Casper og datteren Marthe-Marie i Kongsberg. Hun oppgis å være enke, med pensjon fra Sølvverket. Casper flyttet senere til Drammen (Strømsø), og giftet seg med Fredericia Christine Mathiesdatter, datter av Mathias Halvorsen, og Anne Margrethe Hansdatter.

Fredericia og Casper fikk bl.a. sønnen Andreas – vår boktrykker Andreas Caspersen (Kilde: Kirkebøker for Kongsberg og Strømsø)

Andreas ble utdannet boktrykker i Drammen, flyttet til Chicago og hentet derfra til Christiania for en jobb der. Han flyttet deretter til Frederikshald og overtok ansvaret for avisa Frederikshald Tilskuer. Hans ekteskap med Emma Valentine Wang var hans andre.

Farssiden

Her er det færre grener å holde orden på.

1.Frederikshald/Halden

2.Christiania/Oslo

1.Frederikshald/Halden

Moromors far, Eugene Hanssen var født i Frederikshald som sønn av bestyrerparet Andrine og Thorbjørn Hanssen på Ebenezer sykehjem. Om Andrine, se ovenfor. Thorbjørn var sønn av Else Hansdatter og Hans Larsen, begge fra Frederikshald-området. Hans fikk vertshus/høker-bevilling. Else og Hans traff hverandre da de jobbet hos Carsten Anker på Rød Gård i Frederikshald. Hun som tjenestejente, han som kusk. Ved hjelp av Anker ? kjøpte de et hus i Frederikshald (Svenskeveien) og startet vertshus der.

Else var av slekt Fange fra Aremark. Hans var sønn av soldat ?? og mor ??, og født utenfor ekteskap.