Født: 1632 i Bourdon, Gironde, Frankrike

Døpt: 1632 i Bourdon, Gironde, Frankrike

Død: 19-10-1692 på Hagenes, Hedrum, Vestfold, Norge

Gravlagt: 19-10-1692 i Hedrum kirke, Vestfold, Norge

Hedrum

Kilde: Pål Axelsen

Mestersmed på Hagnes fra 1689, skrev arbeidskontrakt med Hagenes jernverk da, født i Frankrike i 1632, ifølge Lorens Berg i Bygdebok for Hedrum s 326, død på Hagnes 1692. Første nyttårsdag 1689 tegnet Jean Bouvin arbeidskontrakt med sin arbeidsgiver U.F. Gyldenløve, og forpliktet seg med denne kontrakten å arbeide som hammermester på Hagnesverket så lenge han var arbeidsdyktig. Det spesielle med denne kontrakten er at den er den eldste mestersmedkontrakten som finnes for Fritzøe Jernverk. I et utdrag fra denne arbeidskontrakten heter det:
«… ieg Johan Bouvin forbinder mig til, for ingen andre i dette land at arbeide och Smide, samt denne Contract Ubrydelig at holde uden for deris Høye Exell: alleene, mens dersom saa sheede, at deris Høye Exell. ieke mit arbeide och tieniste lenger behøver, da gives mig, af den hammeren fortrod er, Et Half aars warssel eller opsigelse tilforne, at ieg dereffter i tiide kan wide mig at rette…»

I skiftet kalles han Boevin, på gravmindet Bowing, sønnen Thommes skrev visstnok Boveng. Før han kom til Hagenes har han vært engasjert i Sverige. Det er mange med det samme familienavnet der. Deretter må han ha vært engasjert ved hammeren på Vestfossen. I Gjallarhorn nr 8 fra 1991, Medlemsblad for Vestfold og Buskerud Slektshistorielag, står det på s. 30 at «Ruuds samlinger» anfører at Jan Michelsen Boveng den 24. sept. 1683 sier «at han kom til Vestfossen for 25 år siden, altså ca 1658. Han vitner da om hammeren i Vestfossen og at hans hustru Maren Stensdatter Henning har vært på Vestfossen i 28 år altså siden ca 1655. Han var svend i Vestfossen i 1677, begynte som mester ved Tutvet, og ble til slutt mester ved Hagenes. Han døde i 1692 og ble altså ca 60 år gammel. Skiftet etter ham foregikk 8. juni 1694. Hans sønner Mikkel og Morten ble boende på Vestfossen, sannsynligvis i huset han eide. Resten av familen fulgte med sydover til Hedrum.

Skiftet etter hans første hustru, Maren Stensdatter foregikk 6. august 1689 på Vestfossen. Da nevnes sønnene Tommes, Jan og Nils som umyndige. Hans andre hustru het Kari (ev. Karen), og de fikk to barn, Kield og Maren. Kield døde som liten i 1693 (Gjallarhorn nr 8 fra 1991). Lille Marens skjebne vet vi foreløpig ingen ting om, heller ikke morens videre skjebne.
Kontrakten med Hagenes jernverk befinner seg i original ved Statsarkivet på Kongsberg.

På loftet i Hedrum kirke ble hans gravminne lenge oppbevart. Gravkorset er av firkantet stangjern med forsiringer i likhet med kirkespirenes. Det er meget høyt og har nederst en fot. Innskriften er hugget inn med kaldbetel og er laget av hans sønn Thommes.

«Her under hviler den ærlige og nu salige Dannemand Mester Ian Michelsen Bowing, Hammersmed, fød udi Franckrig. Anno 1632 …… Døde den 19 okt 1692. Gud give hannem en glædelig Oppstandelse på den yderste Dag for Christi Skyld. Amen»
(dannemand: aktverdig person).
Dette gravminnet, som er det eldste på kirkegården, er nå plassert ved Hedrum Kirke like ved familien Fjæres gravminne.

Jan Boveng var gift to ganger:

1. Mari Stensdatter, datter av masmester ved Fritsø, Sten Henning. (Se Brunlanes s 318).
2. g.m. Kari (Karen) Kjellsdatter 3 barn: Anne (g.m. smed på Kongsberg, Jørgen Nielsen), Kjeld (død mai 1693) og Maren f. 1692.
   Karen var ant fra Skien eller Kragerø (jeg har ingen kilde på det).

Det finnes et dokument anno 24 sept 1683 (da er Jean 51 år gammel) som forteller at han kom til Vestfossen «for 25 år siden», altså ca 1658 (da er han 26 år gammel), han vitner da om hammeren i Vestfossen. Hans hustru Maren Stensdatter Henning har vært i Vestfossen i 28 år. Det er mye som tyder på at de bodde på Vestfossen frem til 1689 da Maren dør. Det er også mye som tyder på at hun har vært gift før med en Hendrich og at hun med ham fikk tre barn: Johan, Mari og Maren.

Det er stort skifte etter Jan Boveng, i alt midler til 842 daler: hus i Vestfossen 50, hus i Larvik 75, kontanter 200, sølv 29, tilgodehavende 142 daler osv. Men det var mange gjeldsposter, så nettoformuen bare ble 93 daler:

Sl: Mester Johan Boevin, Hagnis Hammer.
Johan Michelsøn Boevin hadde vært hammersmed ved Hagenes Hammer.

Arvinger:
Enken Karen Kieldsdaatter.

Barn med avdøde Maren Steensdaatter:
Michel Jaensen, hammersmed ved Westfosens Jernverch. Han døde i 1730 og etterlot seg hustru Maren Olsdatter og flere barn. Det var skifte på Vestfossen etter Michel Jansen 11. januar 1730 (Eiker-Modum-Sigdal sorenskriveri, tingbok I-6, fol. 323b – 326a. Hustruen giftet seg igjen.
Morten Jaensøn, bor ved Westfosen. Opptrer ofte som fadder i dåpssammenheng her. Hans hustru het sannsynligvis Anne Søfrensdatter.
Tomas (Tommes) Jaensøn, forrige hammersmedsvenn ved Hagnes, bruker på Hagtvet. Tommes to døtre Mari og Borild fikk mange ætlinger. Fra Mari g.m. mestersmed Andreas Ottersøn, sønn av Otter Olssøn,  stammer mange smeder. Fra Borild g.m. 1)Per Eftedal og 2) Børge Eftedal, stammer bondeætter på Holand og Eftedal og f. steder.
Jan Jonsøn, omtrent 20 år i ved skiftet i 1694, forvist fra landet og oppholdssted ukjent. Morbroren Niels Steens., former ved Fridtsøe Jernverch fikk hånd om arven: «Jan Jansøn, som af landet er forreist, Och Ej wides huor, Sagdes nu ungefæhr af 20 aars alder […]’» Iflg et skifte i 1728 så er han midlertidig i Frankrike i 1728. Det står i samme skifte at han er gift med Johanne Pedersdatter Henning og at hun også da er bosatt i Frankrike.
Niels Jaensøn, 14 år, morbroren Peder Steenßøn, masmester ved Fridtsøe Verch ble verge. Nils ble smed på Vestfossen (Gjallarhorn nr 8 fra 1991). Han giftet seg med Anne Rasmusdatter 28 okt. 1702 i Eiker.
Maren el. Maria Jansdaatter – nevnes ikke i oversikten over arvingene, men ved et par andre anledninger i skiftet. Muligens død.
Johanne Jansdaatter, gift med Hans Friderichßøn, bor på Soßan på Egger (Eker).
Anne Jansdaatter, gift med Jørgen Nielßøn, smed på Kongsberg.

Barn med enken:
Kield Jansøn, nå 2 år, fikk Sigvardt Hansøn Holmen på Brunlaugnæs til formynder.
Maren (Mari) Jansdaatter, ¼ år, Baldtzer Hanßøn smed på Tordstrand ble verge.
Enkens lagverge var Peder Simmonsøn fra Laurvigen.

Elisabet Steensdaatter hadde arv etter foreldrene stående i boet (6 rdl.), likeså Inger og Johanne Borgersdøttre på deres mor Catrine Steensdaatters vegne (2 rdl.). Av kreditorer nevnes ellers bl.a. «Marj Klochers» for å ha sydd likkledet, Anders Mogensøn for å ha ringt over liket, «Broder Gilles for nogen Tobach» m.fl.

Skiftet etter første hustru var foregått 6. august 1689.