Fra Munch og farslekten av Johan Storm Munch:

Den første i Edvard Munchs familie som ble embedsmann i Vågå var Johan Storm. Han var tippoldefar til maleren. Presten kom til Vågå i 1745 og ble den presten som satt lengst i embedet på stedet, hele 31 år. Han var første generasjon embedsmann i slekten og meget bevisst på å holde familiens posisjon synlig i bygdemiljøet. Han se nemlig at: «Skal en blive lykkelig maa en IKKE gifte seg under sin Stand». det førte blent annet til at bare en av hans fire døtre giftet seg i hans levetid, og at sønnen Edvard Storm ble sendt tilbake til København da forholdet mellom ham og husmannsjenta Ragnhild Hammer ble for hett.
Ellers var Johan Storm en godt likt prest, musikalsk og jovial. bygdehistoriker Ivar Kleiven fra Vågå slo fast at Johan Storm var den «gildaste» presten Vågå noengang hadde hatt.

Gjennom historiene til faren, og ikke minst gjennom det staselige portrettet av den kjente barokkmaleren Eggert Munch, kjente Edvard godt til sin tippolefar. Verket fra 1758 er det eneste kjente maleriet av presten, og da det ble fotografert av Riksantikvaren i 1883 til boka Norske portretter, var Christian Munch oppgitt som eier. Eggert Munch var også født i Vågå og var sønn av malerpresten Henning Munch.

Maleriet av Johan Storm viser en myndig prest med helt ny parykk. Denne bomullsparykken har vi i dag god greie på grunnet omlag 80 brev som Johan Storm skrev til en venn i Christiania fra 1755 til 1762. Brevene, som fins på Riksarkivet, gir detaljer av alle slag om prestens virksomhet i Vågå. Blant annet mast han på den nye parykken som han omsider fikk sendt opp fra Christiania rett før jul i 1757. Men han var da redd for at kona skulle ta den, rekke den opp og bruke bommullståden til veke ved lysstøping før jul. Men slik gikk det ikke. Maleriet, som ble utført året etter, viser at presten reddet sitt embedshodeplagg fra juleforberedelsene.

Presten Johan Storm var den første i familien som aktivt utviklet prestegården i Vågå. Han var en dyktig bonde og gartner som forbedret åkerlandet på gården og anla frukthage og pryd- og urtehage foran husene.

Med Johan Storm var det en matglad prest som holdt til på Ullinsvin. Mange av brevene til Christiania dreide seg om mat , som frukt og oster og fisk vinterstid. Da han i 1755 skulle feire bryllup for sin svoger i prestegården skrev han til sin venn i Christiania » Send opp til Vaage sporenstriks 4 til 6 citroner, koste hva det koste vil». Her skulle intet spares ved en slik fest, ei heller eksklusive sitroner fra utlandet.

Kilde: Norsk Personalhistorisk tidsskrift
….født i Smeedgaarden paa Sagene østre side i Aker, blev student 1733, derefter informator i te aar hos kaptein Johan V. Cappelen paa Kongsvinger og i 1737 hos hr. Jens Arctander i Egebjerg paa Sjælland. Tog theol. examen 27.10.1738 og assisterede derepaa flere prester i Christiania og en vinter hr. Thomas Boesen i Stange, hvorefter kapellan i Lom 20.10.1739, feltprest 13.09.1743 ved Søndenfj. gevorb. inf.reg. i anledning den paatenkte, meen opgivne indrykning i Sverige. Sogneprest til Karise paa Sjælland 22.01.1745, men tiltraadte ikke dette kalt, da han fik tillatelse til å bytte til seig Vaage 16.03.1745.; her døde han 24.11.1776; » en lide vakker, rask og munter mand med eilig sangstemme».
Han var gift tre gange: først 07.11.1742 i Lom med Magdalene Stub, døbt 31.10.1720 i Christiania og død 18.07.1747 i Vaage; datter af Axel Larsen Stub og Kirsten Jørgensdatter Brun. Dernæst 09.10.1748 med Ingeborg Birgitte Røring, født 03.04.1718 i Gjerdrum og begr. 21.03. 1760 i Vaage; datter af sorenskriver Edvard Røring og Gisken Leth. Sluttelig 04.05. 1761 med Johanne Magdalene Hauritz, født 1719 og død 20.01.1782 i Vaage; datter af sorenskriver i Nordre Gudbrandsdalen Nils Carsten Hauritz og Maren Torstensdatter. Af 2det ægteskap havde Storm sønnen digteren Edvard Storm.