Kolbein Sandvik, født 25.09.1876 på gården Sandvik i Oppstryn, Sogn og Fjordane (Vestland)

Anetavle Kolbein

Yrke: Musikkhandler

I 1910 var han «Kontorist Konrad Abel Agenturforretning»

Død 1972 på Bekkelagshjemmet i Oslo

Fra boka Sandvikslekta av Kristian Berge 1958:
«Kolbein Sandvik gjekk 1897 Anton Johannessens handelsskule som den tid var i Oslo, men flytte seinare til Bergen. Han reiste attende til Oslo 1899, og fekk plass i ein musikkhandel i Storgata 10. Denne forretningen overtok han i 1904. Forretningen er no (1958) etablert i Brugata 3c, Oslo. I 1929 gjorde han opptaket til: Musikkhandlernes Landsforbund og stod som formann i 8 år. Bur i Erling Skjalgssonsgate 18, Oslo (1958)»

Sandviks Musikkhandel hadde to forretninger: Storgata 10a (tlf 30853) og Brugata 3c (tlf 10538)

Bilde fra Brugata 3c 2023

De solgte instrumenter (først og fremst messingblås, gitarer og trekkspill) og plater (78,33,og 45)

9 78-plater solgt fra Sandviks Musikkhandel ble funnet i 2022.

På 30-tallet ble forretningen i Storgata nedlagt, mens Brugata ble drevet videre.
Forretningen i Brugata ble solgt til Panorama TV og Radio i 1963 pga dårlig omsetning (Graving i gata over lengre tid) og Evens dårlige helse. Panorama drev videre noen år til Panorama ble lagt ned. (Panorama hadde flere filialer i Oslo og eget serviceverksted)
Butikken i Brugata var en av de første som innførte «Platebar» hvor kundene kunne høre på platene før kjøp. Flere av Oslos pop-grupper («Piggtrådband») var kunder.

Han kjøpte hus i Solveien på Ljan i Oslo («Skovhuset»)

Det ble solgt i 1939 da utviklingen i Europa gjorde de økonomiske utsiktene dårlige. Hans kone Anna ønsket seg også nærmere byen. (huset står fortsatt i 2020 og er godt vedlikeholdt)

De leide leilighet i Erling Skjalgssonsgt. 18 i Oslo (Hjørnet av Bygdøy Alle) i 3.etg. Leiligheten beholdt de til KS flyttet til Bekkelagshjemmet (Anna var da død). Leiligheten ble overtatt av datteren Elisabeth (Betten) og hennes mann Erling Staff.

I løpet av tiden fram til midten av 1930-tallet gjorde han det veldig bra økonomisk, og hadde en formue som i dagens kurs beløp seg til flere millioner. Under nedgangstidene på 30-tallet var det mange kunder som ikke kunne gjøre opp for seg, og han tok imot «betaling» i form av pyntegjenstander, malerier etc. Etterhvert gikk han konkurs, men Norges Musikkhandler-forbund gikk inn med midler så forretningen kunne drives videre i mindre skala. En pussig ting iflg. deres sønn Svein Sandvik var at han kunne beholde Skovhuset, båten og flere biler. Alt ble imidlertid solgt etterhvert. Innen 1946 hadde han gjort opp all gjeld.

Hans sønn Even kunne fortelle at KS (Han het bare det i familien) gikk til Ljan stasjon hver dag og tok toget til byen på jobb.

KS var glad i å være på sjøen, og kjøpte en stor båt. Imidlertid likte ikke Anna å være på sjøen. For å få henne med kjøpte han en bil til henne. Hun var med EN gang.

Barna forteller om et åpent og gjestfritt hjem både i Solveien og i Erling Skjalgssons gt.

Kilde: Aase Sandvik
Som barn var han en gang svært syk. Han lå til sengs i over et halvt år, og det sies (Ref: Svein og Betten) at han holdt på å bli lam. Til slutt fant de fram til en «klok mann» i Bergen, og fikk ham fraktet dit. Vedkommende gjorde KS frisk:

Kolbein reiste til Oslo i 1897 for å gå på handelsskole. Reiste deretter til Bergen, og så tilbke til Oslo i 1899 for å begynne i musikkhandel. Denne overtok an i 1904.
Hadd en periode tre forretninger i Oslo og Ålesund. Hadde mye utestående, og fikk ofte betaling i malerier og gjenstander. En del av det er nå hos Betten.

Hans svoger Even Eikvar var ansatt i en av forretningene en tid, og mottok iflg. Betten kr. 1.000,- pr. mnd.

KS hadde sertifikat, men brukte stort sett ikke bil. Tok toget til og fra Ljan stasjon og til Oslo da de bodde i Solveien, sammen med noen naboer som møttes på jernbanestasjonen en halv time før toget kom.

Familien må betraktes som ganske velstående en periode.
Gikk konkurs i 30-årene (Ekstra notat: Ble «reddet» av Norsk Musikkhandlerforbund, og gjorde opp all gjeld etter noen år), og flyttet fra et stort hus i Solveien («Skovhuset») til Erling Skjalgssons gate 18 på Frogner. (Leide leiligheten i alle år).
Dette ble nok fremskyndet av Anna som lengtet tilbake til byen. Ljan lå jo langt på landet den gangen.

KS var liten av vekst, og tidlig tunghørt. Ble svært gammel. Levde sine siste år på Bekkelagshjemmet i Oslo.

Even overtok forretningen i Brugata rundt 1955, og drev den til den ble solgt i 1963.