Hun ble født 11.07.1886 på Sponvigen Skydsstasjon, Frederikshald under reise til Antwerpen hvor hennes far Eugene Hanssen skulle begynne som sjømannsprest.
Hun døde 05.12.1961 i Oslo.
Begravet på Nordsinni kirkegård, Nordre Land
Kilde: Aase Sandvik
«Mor var mor med stor M. Av henne fikk jeg kjærlighet og omsorg. Jeg kunne gå til henne og få trøst når noe gikk meg imot. Hun tok imot mine venner og venninner med humør. Var like hyggelig mot alle, enten hun likte dem eller ikke. Jeg spurte henne etter at jeg ble voksen om hvorledes hun klarte det. «var det noen jeg ikke likte, kunne jeg jo ikke si noe. Da ville du kanskje valgt en av dem» var svaret jeg fikk.
Mors familie var utadvendte. I motsetning til fars familie som sjelden viste hva de følte. typisk er mors første møte med fars familie: Hun skulle presenteres for familien. Impulsiv som mor var, ga hun farmor en klem da farmor åpnet døren. Farmor stivnet. Slik gjorde de ikke i den familien. Mor ble vel aldri helt godtatt av fars familie. Fars familie var ordensmennesker, de var korrekte, mens mor var noe rotete av seg. Hun tok ikke tingene så nøye.
Mor spilte flygel. Som liten var noe av det koseligste jeg visste å sitte under flygelet når hun spilte.
Om Krigen:
Mor og far hadde boende folk som skulle rømme til Sverige. De var der bare noen få dager, inntil de hadde fått nytt pass og ruten de skulle var klar. Noen hadde kone og barn med. Konene visste som regel ikke hva deres menn hadde drevet med, så de var vettskremte. Barna fikk alltid sovemedisin før de drø. På denne tiden var jeg gift, men var der ute og hjalp til litt innimellom. Jeg spilte kort med dem og forsøkte å holde humøret oppe. Jeg glemmer ikke en frue som satt hele tiden i et vindu i 2. etasje og stirret på porten for å se om det kom noen tyskere. En dag ropte hun til mor at nå kom en tysker inn av porten. Mor gikk, uredd som hun var, ut og ba ham gå sin vei. Det viste seg at han hadde tenkt eg på epleslang:»
Sandvik/Endrerud 