Pommern lå litt til venstre øverst i bildet omtrent ved den lille treklyngen. Steinsfjorden gikk litt høyere enn i dag.

Hole Bygdebok B.2:

Pommern lå på jordet mellom Halvdanshaugen og Hungerholt, og er første gang nevnt under en rettsak om fiskerett i Steinsfjorden i 1754. Den første husmannen vi kjenner her er Nils Pommern, som vitnet i rettsaken i 1754. Mange husmannsplasser og bruk i Norge har navn etter steder i fremmede land, og denne plassen er rimeligvis oppkalt etter landskapet Pommern i Polen og Tyskland.

En teori om at navnet kan ha sammenheng med Claus von Ahnen, som var av pommersk adelsslekt og hadde Stein (Gården Stein) i forlening i 1620-årene, blir bare gjetning.

I 1775 het husmannen i Pommern Elen Trulssøn (f.ca. 1741)fra Haug, som var gift med Sørine Andersdatter (f.1742) fra nabogården Hungerholt. De hadde minst ni barn. I 1788 hadde de flyttet til en plass under Rakkestd i Norderhov. En av barna var Truls som etterhvert kalte seg Truls Rytterager Ellingsen og flyttet til Christiania hvor han var gartner på Ullevaal Gaard. Han er min tipp-tipp-tipp oldefar gjennom datter Andrine, gift med Edvard Storm Wang, videre til Emma Valentine Wang (Hun med dagboken), gift med Andreas Caspersen og videre til Andrine Elise (Elise) Caspersen, mor til bestemor Ninni.

Ellers er det en litt interessant historie knyttet til Pommern: i 1838 festet Kristian Knutsen og Marte Olsdatter Pommern. Kristian bodde der i over 60 år, og var kjent som «Pommersmeden».

Iflg. Hol Bygdebok skrev smed Kristian Knutsen og kona Marte Olsdatter i 1858 kontrakt med Gabriel Fougner om bruk av plassen Pommern til årlig avgift på 16 spesidaler, som «avgjøres dels ved arbeid og dels i mangel derav ved penge». Kristian skulle etter tilsigelse forrette smedarbeid på gården mot en daglønn på 24 skilling (om vinteren 20 skilling) på husbondens kost, og skulle i tillegg skjære 10 mål åker om høsten (24 skilling pr.mål på egen kost). Dersom han vedlikeholdt husene (etter at husbonden hadde satt dem i stand) og jordveien på forsvarlig vis, og ellers forholdt seg til «de om husmannsvesenets gitte lover, samt forresten oppføre seg velvillig og anstendig, vedblir han med hustru Marte Olsdatter plassens besittelse og bruk for fremtiden»

I 1879 ble bygningene i Pommern taksert til 1.560 kroner. På plassen var det hovedbygning, låve, fjøs og stabbur. Ingen andre plasser under Stein hadde stabbur i 1879. en stund var det snakk om å flytte Pommern-stua til Ringerikes museum, men sist i 1930-årene ble husene revet. Iflg. folkene på Hungerholdt står stua i dag som hytte på Tyristrand.