Sagbruk ved Hønefoss

Perioden 1600-1700

ChatGPT sa:

I perioden 1600–1700 var sagbruksindustrien i Hønefoss og omegn en viktig del av Norges økonomi, drevet av vannkraft fra Begna og Randsfjorden. Kongen av Danmark-Norge kontrollerte mye av trelasthandelen gjennom privilegier og reguleringer, spesielt etter «Plankeadelen» fikk monopol på sagbruksdrift på 1600-tallet.

Sagbruk i Hønefoss på 1600- og 1700-tallet

  1. Fossesagene ved Hønefossen
    • Hønefossen var et ideelt sted for sagbruksvirksomhet på grunn av den sterke vannføringen.
    • Allerede på begynnelsen av 1600-tallet var det flere sagbruk her, eid av både lokale og rike kjøpmenn fra Christiania (Oslo) og Drammen.
    • Disse sagene produserte planker og bord til eksport, hovedsakelig til Nederland og England.
  2. Privilegierte sagbruk – Sagbruksforordningen 1688
    • I 1688 innførte kongen en forordning som begrenset antall sager og innførte kvoter for hvor mye de kunne produsere.
    • Noen sagbruk ble dermed stengt, mens de privilegerte, ofte eid av store trelasthandlere og embetsmenn, fortsatte driften.
    • Det var i denne perioden at Leth-familien (din slekt) og andre sagbrukseiere langs Drammensvassdraget hadde en viktig rolle.
  3. Tømmerfløting og transport
    • Tømmeret fra Ringerike ble fløtet ned Begna til Drammensvassdraget og videre til Drammen, hvor det ble eksportert.
    • Dette gjorde Hønefoss til et knutepunkt i trelasthandelen.
  4. Lokale sagbrukseiere og handelsmenn
    • Flere kjente familier i området hadde tilknytning til sagbrukene.
    • Claus Pedersøn Leth, var en sagbrukseier i Drammensvassdraget på 1600-tallet. Det er mulig at han eller andre i Leth-slekten var involvert i sagbruk i Hønefoss-området også.