En av mine forfedre, Claus Pederssøn Leth var vitne i en tingrettssak i Norderhov Tingrett i 1652. Protokollen gir en veldig god beskrivelse av hva som har hendt. Hendelsen er også beskrevet i boken Hønefoss 1 : Sagbruk og Sagarbeidere 1600-1800 (side 109) av Andreas Ropeid (1952). Boken kan leses på nettsidene til Nasjonalbiblioteket.

Kort om Claus Leth:

Claus Pedersen Leth
Fødselsdato:	cirka 1610
Fødested:	Haderslev, Danmark
Død:	cirka 1660 (41-58) Bragernes, Drammen, Buskerud, Norge
Nærmeste familie:	Sønn av Peder Andersen Leth Ektemannen til Ingeborh Trondsdatter Far til Kirsten Clausdatter Leth
Yrke:	Måler og veier på Bragernes i Drammen.

Claus Pedersen Leth var sagbrukseier fra 1650-1655 – Claus Leths sag lå på sørsiden av Hønefossen.  Det ser ut til at drapet fant sted på sørsiden av selve Hønefossen.

Tingbok for Ringerike 1652 

Teksten er transkribert av Thorleif Solberg, og modernisert. Noe er likevel bevart i sin originale form.

Vitneprov opptatt på Li Tingstue i Norderhov 29.april 1652 

Til stede: Futens fullmektig, lensmann Gunnar Klækken og lagretten – Jon Hønen, Gudbrand Hov, Ivar Alme, Ola Egge, Amund Myre, Anders Klekken, Elling Hval, Anders Asleksrud, Ola Gjørud, Reidar Amundrud og Embret Kittelsby 

Møtte for retten draberen HANS HANSSON MØLLER “her av Ringerike” og – etter stattholderens bevilling – hans fullmektig, NIELS SØRENSSØN boende på Hoerumb. Den meddelte kongsdaug av 14.mars ble lest. Den var den 26.mars blitt lest for dend dødes eftterlffuersche, slegt og arffvinger. Niels Sørensen la også fra stattholderens befaling datert Akershus 27. Mars og rikets stevning datert Akershus 19.mars. De innstevnte skulle vitne om det drapet Hans Møller dessvehr haffuer beganget. 

Vitnene var: CLAUS PEDERSSØN LETH og hans dreng PER HALLVORDSSON, OLA TORKJELLSSON HØNEN og hans tjener OLA LARSSON, TRULS TORJERSSON (her kalt Torkjelsson, senere brukes Torjersson) og hans tjener SØREN (OLSSON), ERIK RUD, LARS FOLUM, JOHANNES SAGMESTER og DORTE EIKLI. 

Først “framesket” Nils Sørenssøn Hans Møllers wigljussnings Widner. INGEBORG TRØTTERSRUD og HALLVORD EMBRETSSON SØRUM. 

Ingeborg Trøttersrud vitnet at en lørdags morgen, etter at Hans Møller hadde begått drapetpå HÅKEN OLSSON fra Valdre oem Fredagen Nest foer Seneste Marchet i Christiania, da kom Hans til Trøttersrud tidlig i otta. AMUND, mannen til Ingeborg var ikke hjemme, og da Hans Møller banket på og bad henne slippe ham inn, svarte Ingeborg: HUAD est du foer ehnn. O jae, sagde Hans Møller, Ingeboergh slep mig ind. Da svarte Ingeborg at han fikk si navnet sitt siden han kjente henne, og etter at Hans hadde sgt hvem han var, slapp hun ham inn. Hun spurte ham hva som var skjedd, og Hans Møller fortalte at han var kommen foer schad och slaget ehn Valdres – og at mannen var død. Etter at valdrisen var falt, hadde Magnus Møller ved sagene gitt mannen et slag. 

Hallvord Embretsson Sørum vitnet at Hans Møller kom til Sørum en lørdagskveld – etter at han hadde begått drapet dagen før. Og Hans hadde fortalt det samme til Hallvord og hans folk som han hadde segt til Ingeborg. Som på Trøttersrud hadde Hans Møller klaget aller mest over at Hand iche haffuer vehret allehne derom, at han dertil kunde Suaret. 

Claus Pederssøn Leth, som var bosatt på Bragernes, vitnet at han før på dagen da drapet skjedde, hadde han gått ned fra sagstua si og til mølla for å kjøpe noe av de valdrisene som holdt til der. Og som Claus kom ned til mølla og var like ved bryggerhusdøra, hørte han Hans Møllers kone skreik inne i bryggerhuset. Claus løp straks til døra, og da han sø denne Walders Mand soem falt, haffde Hans Møllers quinde oemkuld på noed basteued och stoed offuer hender med ehn dragen Kniff, og hun Laa og holdt bege Henderne i vejert, og sagde denne Walders Mand denne schall ieg Haffue i dig, oem du iche schaffuer mig Øell ret nu. 

I det samme hadde Hans Møller kommet inn i bryggerhuset og hadde lett overalt etter noe at ville Haffue i haanden. Siden han ikke fant noe, søkte han inn i den andre stua og kom straks ut igjen med et støche brand tiuffue, men der begge spissene var brutt av. Och soem hand kom ind aff den anden stue til dem, Mødte denn soem falt lige moed hans Møller med Kniffuen. Da begynte kona til Hans å skrike enda mer, og alle de andre valdrisene kom løpende til, mens Claus gikk sin vei. Inne i stua sloss de, og Hans Møllers kone ropte og bad om hjelp og sa at der inne myrdet de hverandre. 

Noe etter kom alle valdrisene ut døra. Noen hadde kniver, og en hadde ei øks som hn slo rundt seg med till alle dem soem wille styrre tillgoede. Da var det at det hendte at Hans Møller og “den som falt” Koem sammen igjen og den andre søgte lige till och moed Hans med Kniuffen lige på liffuet. Hans ble drevet baklengs, og bad den andre drage sin wey. Dette ville ikke valdrisen laede sig sige og fortsatte å søke inn på Hans med kniven. Da verget Hans Møller seg med det støche brandtiuffue, slo etter den andre og syntes han traff ham på kjakan. Dermed falt valdrisen ned på høyre side og ble liggende Wind oben. Claus Leth hadde tatt ham i armen, for Claus mente at mannen bare var besvimt, men da var han alt død. Claus hadde også sett at en annen hadde slått valdrisen, men Hans hadde stått i mellom, så Claus hadde ikke sett hvem dette var. Hans Møller sjøl hadde bare slått det ene slaget. 

Peder Hallvordsson, tjener hos Claus Leth, vitnet at det første han ble var av klammeriet, var at Hans Møllers kone kom springende ut gjennom bryggerdøra, og at den valdrisen “som falt” kom etter henne med en kniv i handa. Kona hadde løpt oppover mot Claus Leths stue, og valdrisen var kommet etter henne med kniven. Da Claus Leth så det, hadde han sagt til valdrisen. Min venn giffuer eder tilfreds dersom quinden ehr deg noeget schyldig, daa betaller Hun dig well. Da han hørte disse orda, søkte valdrisen rett på Claus. Men Claus og Per gikk nå inn i stua. 

Mens de var der, hørte de desse walders folch, foere uden och larmede,. Claus og Per gikk da ut igjen, og da kom Walderssen lige imoed gennom i døeren. En hadde ei Halfftønde øxe, og den som falt hadde en kniv. De jaget Hans Møller foran seg, og da Hans ikke kunne komme lenger, vendte han seg og gikk baklengs ut av døra foran dem. Som de jaget etter ham kom Per Halvordsson til, fikk halvtønneøksa fra den ene valdrisen og gjemte den. Hans Møller kom ut på marka igjen og ble stående litt opp på bakken, mens valdrisen som falt sto nedafor med kniven og slo og stakk etter Hans. Hans sa til valdrisen: Foer Guds schyld, dra din vey fra mig. Jeg vill indtet Haffue at bestille. Men valdrisen dreiv han bare lenger bakover. Da Hans ikke kunne komme lenger, ba han igjen den andre igjen om at han for Guds skyld måtte gå fra ham. Men valdrisensa at han ikke ville: Jeg schall Sette denne Kniff i dig. Og i det han så prøvde å stikke, var det at Hans Møller gav ham et slag med det stykket brandtiuff han hadde tatt med for å verge seg med. Dermed falt valdrisen på høyre side, og nå var det at en kom springende og gav valdrisen et slag med en staur. Men hvem dette var, visste ikke Per. 

Ola Torkjellson (Hønen) vitnet at kort før drapet gich Hans Møller og ieg ved min sug, och udj guernhusset, och besaae Huoerledes Han haffde bøgget Quernhuss. Så gikk de derfra på møllerenna, og der sto en av Hans Møllers smaa drenge som het BALSER, og hogg opp isen i renna. Hans fortalte Balser hvordan hn skulle afhugge samme iss og ba så Ola bli med seg inn i stua. Men, vitner Ola: Da suarede jeg Ney, Kand schee, de gale Walders ehr der inde, jeg gieder iche høert paa dehres slemme oerd och talle. DE ble likevel enige om at Hans skulle gå inn og se om det var noen i stua, og hvis ikke, skulle Ola bli med. 

Så var det at “Valdrisen som falt”, kom ut av døra med dragen kniv i handa og ropte og skreik og bante. En annen kom med ei halvtønneøks, og en tredje fich el langt scheued træ som han slo i stykker på marka inntil han fikk det til å passe. Disse tre menneskene løp så på marka og ropte og bante. Da Ola så at de drog mot møllehuset, bad han noen unge mennesker som sto tett ved, å følge etter dit for å affuende sligt parlament. 

Ola hadde sett at de kom ut igjen av mølla sammen med Hans Møller, som løp blant dem og larmet med it Støche jern i Haanden. Ola hadde ikke sett at Hans slo, men det syntes på det venstre kinnbenet til valdrisen at han var slått. Ellers erklærte Ola Torkjellson at han syntes Hans Møller var uschyldig i samme Klammerj, siden Hans verken før eller siden var i selskap med valdrisene og iche heller drach en øell med dem. 

Ola Larson, tjener på Hønen, hadde stått sammen med husbonden, Ola Torkjellson ved Claus Leths sagstue. Da klammeriet oppsto, hadde Ola Torkjellson bedt ham springe ned og “hjelpe til rette”; de føer Mølleren. Ola Larson hadde sett det samme som husbonden og ellers at det var Magnus Møller som hadde kommet og hadde slått valdrisen med en staur langs op med røggen. 

Truls Torjersson (før kalt Torkjellson) vitnet at han hadde sittet oppe i sagstua og snakket med en mann da han hørte de begynte å bråke foran huset nede ved mølla. Truls lukket opp døra og så da en Walders Mand med ei rød ullen skjorte på og ei halvtønneøks under armen og en annen med ei grå trøye, som tok et stykke schee weed. De gikk så inn i stua, og da Truls hørte de larmet inne i stua, gikk han inn i sin egen stue och wahr red for Hug. Seinere så han den døde, men visste ikke noe mer om saken. 

Søren Olsson, tjener hos Truls Torjersson, vitnet at da han kom ned til mølla, hørte han at valdrisene leed suah ilde. Blant annet larmet han som senere ble drept, og sa at han iche faaet fylleste øell foer sine penger. Han sa til møllerkona at hun skulle skaffe ham øl eller Schall dieffuellen fare inden dig. Hun svarte at han hadde fått for det han hadde betalt. Valdrisen gav seg ikke, men møllerkona sa at der haffuer ingen truet mig i mit huss førend du, iche heller schalt du true mig, og i det samme løp hun ut i kjøkkenet. Men valdrisen løp etter henne med dragen kniv, støtte henne med handa i brystet så hun falt på noe basteued, sto over henne med kniven og sa han skulle stikke henne om hun ikke skaffet ham mer øl. Da ropte hun om hjelp “och bad Gud hjelpe sig for det Menische”. 

Valdrisen løp nå inn i stua igjen, møllerkona ut kjøkkendøra og ut på marka. Og mens Søren og kona stod og snakket sammen det, var det at valdrisen kom løpende ut kjøkkendøra med dragen kniv. De to andre trakk seg da oppover marka, for de redes foer Hannom. Da var det at valdrisen gikk inn døra til kverna, der mølleren var, og de tre andre valdrisene var der och, den ene med ei halvtønneøks och bar øxen op i Werret, med fuld hug til Hans Møller. Men Per Hallvordsson tok øksa fra ham og gjemte den “som han før har provet”. Etter at valdrisen var blitt slått i bakken av Hans, kom Mons Møller med en staur og slo ham. 

Erik Rud vitnet at fredagen før markenssøndag var han ved mølla I den agt och mening å ville kjøpe sig noe smør og kjøtt av valdrisene soem der drager foerbj Møllen. Der var Håken Olsson, som seinere ble drept. Han satt og dramm sammen med noen andre valdriser. Håken var hell beschencket og sa til de andre: Nu wil wj driche och foer jeg iche meere Øell, da schall jeg Slaa denn Knde i Støcher. Så gikk han til Hans Møller kone, KATHRINE HANSDOTTER. 

Claus Leth hadde senere bedt Erik og drengene sine, Ola og Per, gå ned til mølla. Da Håken gikk inn på Hans Møller, ba Hans ham la være: Jeg haffuer jo Aldrig gjort eder eller nogen aff eders imoed i mine dage. Men Håken svarte: Dieffulen æde mig op, dersom jeg iche Retnu skal drebe dig. 

Dorte Eikli vitnet at mens hun satt og bakte, kom Håken Olsson inn i kjøkkenet til henne. Hans Møllers kone sto hos henne aff frøgt foer den perlament soem Hagen Olssen och hans Medfølgere nogen Valdresse var Imellom. 

Tomas Skredder vitnet som Erik Rud. 

Lest sogneprest til Gausdal PEDER PEDERSØNs brev av 24.mars 1654 til Norderhov-presten MALTE CHRISTENSSØN “om den avdødes liv og levnet”. 

På den avdøde Håken Olssons enke, barn og arvingers vegne var til stede Håkens bror HARALD OLSSON HOLDAL, med skriftlig fullmakt datert Sørhus 4.påskedag 1652. Hadde ikke noe å tilføye bortsett fra at de andre valdrisene vel burde stevnes som vitner. 

Retten ville ikke gå videre med saken, siden en mente det måtte skje i lagmannens nærvær. Saken skulle derfor henvises til neste lagting i Christiania. 

SVEIN JENSSON SETRANG og Nils Sørensson Hoerum gikk god for at Hans Møller så lenge ikke skulle skaffe unna noe av det han eide. 

Min kommentar:

Iflg. Andreas Ropeid i boken Hønefoss 1: Sagbruk og sagbruksarbeidere 1600-1800 , tok Hans Møller seg svært nær av denne ulykken, men alle vitnene sa at han hadde handlet i «ytterste nødverge», od den 14.juni ble han frikjent. Han betalte «Halv manns bot» til enken og arvingene etter Håkon, og de «takket hannem godt».