Svein Sandvik

Fra minnetalen over Svein i begravelsen 10.12.2020

Den 30. juli i 1927 var en begivenhetsrik dag for Kolbein og Anna. Dette var dagen de kunne ønske sitt fjerde barn, en frisk og rask gutt velkommen til verden i Solveien på Ljan. Gutten fikk navnet Svein.

Svein var en ekte attpåklatt. Eldste søster Ingeborg var hele 20 år eldre, Betten var 17 år eldre og Even var 12 når Svein så dagens lys.  Svein vokste opp i Solveien som var familien adresse fram til august 1940 da det ble flytting til Erling Skjalgssons gate. Sveins far var musikkhandler, og moren var som de aller fleste damer i sin generasjon hjemmeværende. 

Svein tråkket sine barndoms år på Ljan skole og siste året fullførte han på Uranienborg.  Barndommen ferier de ble bl.a. tilbrakt med foreldrene i Oppstryn der faren kom fra. Ellers ble det blant annet båtturer på Oslofjorden for familien hadde en stor båt. 

Svein hadde livet gjennom god kontakt med og glede av alle sine tre søsken. 

Etter folkeskolen ble det realskole og gymnas på Frogner der han avla eksamen artium i 1946. Venner fra gymnasietiden har han holdt kontakt med gjennom hele livet. Svein var utadvendt og sosial, og likte å snakke med folk. Han fikk gode venner fra mangeforskjellige faser av livet som han har holdt kontakt med i alle år. 

Etter gymnasiet bar det ut i militæret og i 1950 gikk Svein ut av sjøkrigsskolen. Også tiden på sjøkrigsskolen ga han venner for livet. Som beste kadett fikk han Kongens ur overrakt av selveste Kong Håkon. 

Etter dette ble han marineoffiser en jobb han hadde da han i 1951 for første gang traff Anne Lise på et juleselskap hos felles venner. Først våren 1952 møttes de igjen og søt musikk oppsto. De var kjærester i tre år før bryllup ble feiret 14. mai 1955. Det ble en borgerlig vielse i Oslo Rådhus med påfølgende lunsj hos Anne Lises foreldre. Stort bryllup ble feiret om kvelden. 

Svein var tydelig på at han var verdens heldigste mann som hadde truffet Anne Lise og at nettopp hun ville dele livet sitt med han. Det er hevet over en vær tvil at han var uendelig glad i Anne Lise. Han var stolt av henne og den jobben hun gjorde som sykepleier.  Den kjærligheten Svein hadde for Anne Lise er det ikke alle forunt å oppleve. 

Svein hadde fått jobb i Horten og han og Anne Lise fikk sitt første felles bosted der.  Etter noen år måtte han flytte til Bergen om han ønsket å beholde jobben sin i marinen. Det ville ikke Anne Lise og i stedet flyttet de til Raufoss, hvor Svein fikk jobb på Raufoss Ammunisjonsfabrikk. På Raufoss ble han etter hvert markedsdirektør. De siste årene var han direktør for den største divisjonen på fabrikken.  

Jobben var viktig for Svein.  Med jobben fulgte mye reising og kveldsarbeid. Det ble ofte middag i messa. Svein var stolt av, og trivdes med jobben sin. De to siste årene før han gikk over i pensjonistenes rekker i 1992 var han Generalsekretær i en industriorganisasjon i Brussel. Gjennom hele sitt yrkesaktive liv var Svein tydelig på at det var Anne Lises innsats på hjemmebane som gjorde hans karriere mulig, noe han utrykket stor takknemmelighet for. 

Svein ble stolt far for første gang da Mette så dagens lys i 1956. I 1963 ble Kjerstin født og i 65 kom Lars til verden og familien på fem var med det komplett. Familien bodde i barnas oppvekst på Raufoss. 

Svein var mye borte i forbindelse md jobb og barna hadde nok ikke alltid kontroll på om han var i Oslo eller USA. Men det var aldri tvil om at familien var veldig viktig for ham. Han kjøpte stadig med ting til barna på sine mange reiser. Det var ikke bare ting han hadde raskt med seg fra flyplassen, men ting han visste barna ønsket seg eller trengte. Gaver med en tanke bak. 

Svein var stolt av sine tre barn, og de har aldri tvilt på at han er der for dem. Han var en far som hadde en god balanse mellom oppfølging og forventninger, han påpekte at skolen var viktig, og stilte gjerne opp for å hjelpe med lekser og skolearbeid, men det var aldri noe press.

Da Svein og Anne Lise flyttet fra Horten til Raufoss, flyttet de også fra sjøen. For Svein som var så glad i sjøen var nok dette litt trist og det gikk derfor ikke lang tid før det ble kjøpt hytte i Sandefjord. Hytta betydde mye for ham og ble mye brukt i alle år. Her møttes hele familien flere ganger i året og hadde fine dager sammen med bading og båtliv, og dagene ble avsluttet med store middager på verandaen. 

Etter at Svein og Anne Lise ble pensjonister bodde de hele sommerhalvåret på hytta. 

I 1972 ble det også bygd hytte på Synnfjell. Her ble alle påsker og vinterferier tilbrakt. 

Svein satt sjelden i ro. han var en skikkelig «handy man» og likte og ha ting å gjøre. Han elsket å snekre og reparere ting, og da særlig båtmotorer. 

Etter at Svein ble pensjonist flyttete han og Anne Lise til Oslo.  Adressen ble Drammensveien 100 på Skarpsno Her hadde de en leilighet de hadde kjøpt 20 år tidligere. De hadde allerede da planlagt å flytte tilbake til Oslo. I Oslo ble det anledning til å ha mer kontakt med gamle venner fra ungdomstiden. 

Svein ble en aktiv pensjonist. Han gjenopptok medlemskapet i Rotary, og han startet med curling som ble en stor interesse. Han engasjerte seg i Bygdø Curlingklubb der han i flere år var formann. Han tok også med flere av barna og barnebarn på banen slik at de fikk prøve curling. Han spilte blant annet også NM for veteraner flere ganger. 

Formann i sameiet i Drammensveien var han også i svært mange år.

I 1985 fikk Svein gleden av å bli bestefar for første gang da Olav så dagens lys, etter dette fulgte barnebarna som perler på en snor Hilde, Nora, Jens, Oda og Ane. Det ble mange gode minner for barnebarna med en sprek bestefar. Kanskje spesielt fra hytta i Sandefjord.  Fisking og båtliv og en bestefar som kunne fikse det meste, og hadde alt han trengte i en velfylt snekkerbod.  

Barnebarna husker spesielt god krabbefiske med bestefar og jobben med å få garnet i orden etterpå. De lot seg også imponere av at han stupte til langt opp i 80-årene. 

En tålmodig, snill, sosial og gavmild bestefar. 

Han fikk også gleden av å oppleve og bli oldefar til to flotte barn Emily i 2018 og Tobias i 2020.

Våren 2013 døde Anne Lise etter lang tids sykdom. Det var et hardt slag for Svein. Anne Lise var hans livs store kjærlighet, og han hadde på fantastisk vis vært ved Anne Lises side gjennom hele hennes sykdomsperiode.  Hele Sveins liv dreide seg i denne perioden om å gjøre livet lettest mulig for Anne Lise. 

Høsten 2016 ble Svein ble selv dårlig, og var innlagt på Diakonhjemmet flere ganger. Etter ha vært på korttidsplass flere steder flyttet han inn på Ullernhjemmet da det åpnet februar 2017. Han var sengeliggende da han flyttet inn, men med fantastisk hjelp fra personalet på sykehjemmet kom han seg på beina igjen og de siste årene har han kunnet gå lange turer. Svein var omgitt av mye omsorg og trivdes godt på Ullernhjemmet. Han likte personalet og ikke minst så likte personalet han. 

Selv om han de siste årene dessverre ikke kunne spise så mye selv sørget han alltid for å ha mye sjokolade stående på rommet som både besøkende og personalet kunne forsyne seg av. 

Det at Erik, sykepleieren som hadde hovedansvaret for Svein pleide å sende han «snap» når han hadde fri, forteller mye om det gode forholdet Svein hadde til de som jobbet på sykehjemmet. 

Han holdt seg oppdatert helt til de siste. Han hadde egen ICE ruter på rommet for å være sikker på at han hadde godt nett, og hans fascinasjon for duppeditter forsvant aldri. Han var ivrig bruker av i Phone, i Pad, Apple-tv Cromecast og Vipps helt til dagen før han døde. 

Familien er svært spent på hva som vil dukke opp i posten på sykehjemmet de neste ukene, for Svein han bestilt stadig saker på internett. 

Svein holdt seg også godt orientert helt til det siste. Han elsket diskusjoner rundt politikk og samfunn.  Han hadde mange venner som han hadde besøk av ofte og det betydde mye for ham. 

Selv om Svein var en gammel mann kom døden uventet og brått. Han døde av en blodforgiftning han hadde hatt mindre enn et døgn.  Men døden den kom uten smerter og Svein sovnet stille inn med barna rundt seg den 29. november. Vi lyser fred over Svein gode minne. Han vil bli dypt savnet.