Kongsberg Sølvgruver hadde mange unike tradisjoner knyttet til bergmannskulturen. Arbeiderne utviklet egne ritualer, feiringer og symboler som skilte dem ut fra andre yrkesgrupper i Norge. Her er noen av de viktigste tradisjonene:

1. Bergmannshilsenen: «Glück auf!»

• Gruvearbeiderne i Kongsberg brukte det tyske bergmannsuttrykket «Glück auf!», som betyr «Lykke til!» eller «Må berget åpne seg!».
• Dette var en vanlig hilsen blant arbeiderne og et tegn på fellesskap og kameratskap.
• Hilsenen stammer fra de tyske bergmennene (sachsere) som ble hentet til Kongsberg på 1600-tallet for å hjelpe til med å utvikle gruvedriften.

2. St. Barbara – Bergmennenes skytshelgen

• St. Barbara var en katolsk helgen som ble ansett som beskytter av gruvearbeidere, spesielt mot ulykker og eksplosjoner.
• Selv etter reformasjonen holdt bergmennene i Kongsberg på tradisjonen med å markere St. Barbara-dagen (4. desember).
• Denne dagen ble ofte feiret med samlinger, bønn og senere også fester for arbeiderne.

3. Bergmannsdrakten

• Gruvearbeiderne i Kongsberg hadde en spesiell bergmannsuniform, inspirert av tyske tradisjoner.
• Den svarte uniformen med sølvknapper symboliserte gruvearbeidet, mens hatten ofte hadde en fjær som tegn på status.
• Bergmannsdrakten brukes fortsatt i dag ved høytidelige anledninger i Kongsberg, som under Kongsberg Jazzfestival og Bergmannsgudstjenester.

4. Bergmannsklokken – Varsling om liv og død

• Sølvverket hadde sin egen klokke, som ble brukt til å signalisere viktige hendelser i gruvesamfunnet.
• Når en gruvearbeider døde i en ulykke, ble klokken ringt for å varsle byen.
• Klokken ble også brukt ved store hendelser, som kongelige besøk og viktige gruvefunn.

5. Bergmannsgudstjenester og juletradisjoner

• Gruvearbeiderne hadde egne gudstjenester i Kongsberg kirke, hvor presten ofte talte om deres harde liv og farene i gruvene.
• På julaften var det tradisjon at gruvearbeiderne tente lys i gruvene og sang julesanger før de gikk opp til byen for å feire med familien.

6. Sølvverkskarene og deres egne lover

• Gruvearbeiderne levde i et sterkt fellesskap og hadde sine egne uskrevne lover.
• Det var vanlig at eldre arbeidere lærte opp de yngre i bergmannsyrket, men også i tradisjoner og respekt for berget.
• Gruvearbeiderne hadde også et sterkt samhold, og de hjalp ofte hverandre i vanskelige tider.

7. Feiringer og festtradisjoner

• Drekkedagsnatta var den mest berømte festkvelden, men det var også andre feiringer, som markeringer ved store sølvfunn eller når en ny sjakt ble åpnet.
• Når konger eller viktige personer besøkte Kongsberg, ble det ofte arrangert store bergmannsopptog og festligheter.

8. Minnet om gruvene i dag

Selv om gruvedriften ble nedlagt i 1958, holdes mange av tradisjonene i hevd gjennom:

• Bergverksmuseet i Kongsberg, hvor man kan lære om gruvearbeidernes liv.
• Bergmannsdager og lokale arrangementer som feirer Kongsbergs historie.
• Bergmannskor og musikktradisjoner, som fortsatt lever videre i Kongsberg.