Vågå

Kilde: Wikipedia

Vågå er en kommune i Ottadalen i Innlandet. Kommunen ligger i det nedre i dalføret av Ottaelva, mellom kommunene Sel og Lom. Den grenser i nord til Lesja, i øst til Dovre og Sel, i sørøst til Nord-Fron, i sør til Øystre Slidre og Vang og i vest til Lom.

De fleste innbyggerne bor i VågåmoLalm og Tessanden. Av andre bygder i kommunen kan nevnes Sjårdalen, Nordherad, Skogbygda og Skårvangen.

Vågå kirke har historie tilbake til en stavkirke fra tiden 11501200, men ble oppført som korskirke i bindingsverk på begynnelsen av 1600-tallet. Noe av inventaret er fra middelalderen. Dikteren Edvard Storm (17491794) var fra Vågå.

Vågå omfatter store deler av Jotunheimen, med mellom annet BesseggenGjendevatnet og Knutsholstindane som ligger innenfor kommunegrensene. Mer enn tre firedeler av arealet i kommunen ligger høyere enn 900 moh. På nordsiden av Otta går fjellene opp i 1500–1600 moh. på grensen mot Dovre og Lesja, og i Jotunheimen er flere topper på over 2000 moh. Høyest av desse er Store Knutsholstinden (2341 moh.) og Tjørnholstind (2331 moh.) på sørsiden av Gjende, nær grensen mot Vang. Den østlige delen av Jotunheimen nasjonalpark ligger i den sørlige delen av kommunen.

Vågå kirke (Vågåkyrkja) er en korskirke i bindingsverkskonstruksjon fra 1620-tallet. Den omtales av og til som stavkirke. Det var tidligere en middelaldersk stavkirke på stedet og deler av bygningsmaterialene er fra denne og kanskje fra andre stavkirker i området. Kirken står på prestegården, tidligere kalt Ullinsyn (Ullins hamnegang), i Vågå. Det gamle navnet på stedet viser at også i hedensk tid har kirkestedet vært i bruk for gudsdyrkelse.[1] prestegård ligger i tettstedet Vågåmo (gårdsnummer 66) og var tilknyttet Vågå kirke. Den var prestebolig frem til 1981. Senere har Vågå historielag disponert stedet, som i 1992 hadde ti bygninger, alle fredet.[1]

Bygningene per 1992 var

  • hovedbygning fra ca. 1780. To etasjer, skifertekt saltak
  • forpakterbolig, bygd 1927, skifertekke
  • stabbur (med klokke fra 1851)
  • vognhus
  • do
  • eldhus (2-roms, peis, bakerovn, bryggepanne, takke, hellelagt golv)
  • aurbu (1-roms)
  • kastbu (lagerhus for korn)
  • lystbu

Den heter også Ullinsvin, angivelig fordi her stod et hov for guden Ullin som var sjefsguden før Odins tid.[2]

Fra 1745 til 1825 regjerte familiene Storm og Munch her.[3] Johan Storm var prest her 1745 til 1776 og anla en hage med gjerde. Kona til Peder Munch (som regjerte fra 1776 til 1786) anla en urtehage. Lysthus og modernisering av hagen gjøres i Marcus Fredrik Bang Wang sin tid, fra 1803 til 1814.

Det eldste kjente huset herfra er det forrige våningshuset (hovedbygning), som i 1903 ble flyttet til Maihaugen, og i 1999 datert til 1697, det året Friederich Grüner (1665–1741) ble innsatt som sogneprest i Vågå.[5]

Vågå prestegård/Ullinsvin

Vågå kirke

Kilde: Wikipedia

Vågå kirke (Vågåkyrkja) er en korskirke i bindingsverkskonstruksjon fra 1620-tallet. Den omtales av og til som stavkirke. Det var tidligere en middelaldersk stavkirke på stedet og deler av bygningsmaterialene er fra denne og kanskje fra andre stavkirker i området. Kirken står på prestegården, tidligere kalt Ullinsyn (Ullins hamnegang), i Vågå. Det gamle navnet på stedet viser at også i hedensk tid har kirkestedet vært i bruk for gudsdyrkelse.[1]

Opprinnelig var Vågå kirke ei stavkirke fra perioden 11501200, men endrede behov for bygdas befolkning førte til at kirken ble fullstendig ombygd omkring 1625–1627. Byggmester var den kjente kirke- og tårnbyggeren Werner Olsen Skurdal, som opprinnelig kom fra Nes på Hedmarken og gikk under tilnavnet «mester Werner». Hans «varemerke» var det oktagonale klokketårnet med fire småspir plassert i hvert hjørne av tårnfoten. Han utførte også de store ombygningsarbeidene på Ringebu stavkirke i 16301631. I 1634/1635, og i 1663/1664 utvidet og bygde han også om Lom stavkirke. Det kan også ha vært han som bygget om og utvidet Fåvang kirke omkring 1627–1629, selv om tårnkonstruksjonen ved denne kirken ikke passer til hans varemerke.

Kirken ble gjenoppbygd av materialer fra den gamle stavkirken, og trolig andre nedrevne stavkirker fra dalen. Den gamle sørportalen og en del skurd fra den opprinnelige stavkirken er også benyttet i den nye kirken, blant annet en del utskårne veggplanker. Vågå kirke har mange likhetstrekk med den tapte Hof stavkirke i Solør.

Johan Storm

Christine Storm Munch

Peder Munch

Marcus Fredrik Bang Wang